Annet hvert år har pleid å være vepseår, men de siste årene har det ikke vært slik. «Monstervepsen» geithams kan ha satt en stopper for det.
Folkehelseinstituttet (FHI) fører statistikk over stikkevepsbekjempelser, som har vist et høyt antall bekjempelser annet hvert år. Høyt i partallsår og færre i oddetallsår. De siste årene har det imidlertid ikke vært slik.
– Det finnes 13 arter veps i Norge, der stikkeveps er den vanligste. En annen veps, geithams, trodde man lenge var utryddet her til lands. Den hadde ikke blitt registrert siden 1911, men i 2007 ble geithams oppdaget igjen. Siden da har det blitt mer og mer av geimhams-vepsen på Øst- og Sørlandet og varmere klima er en sannsynlig forklaring. Geimhams spiser stikkeveps og økt utbredelse av geithams kan ha redusert omfanget av stikkeveps og påvirket vepseår-syklusen, sier biolog Maren Trones Christiansen i en pressemelding fra Norsk Hussopp Forsikring.
Relatert: Dette enkle trikset holder vepsen borte i sommer
Ulike teorier om vepseår
FHIs skadedyrstatistikk har over flere år vist en tendens til at det er mer veps annenhvert år. Hva som er årsaken til dette er ikke helt kjent.
En av teoriene er at etter et år med høyt antall stikkeveps, vil det året etter være færre vepser. Dette fordi mange vepsebol vil produsere mange nye dronninger, og den påfølgende våren vil konkurranse mellom dronningene føre til at færre bol klarer å etablere seg, noe som gir færre «plagsomme arbeidere».
Relatert: Slik holder du bier og fluer ute av huset om sommeren
«Monsterveps» har kraftig summing
Geithamsen er en stor veps og kalles derfor også for «monsterveps». Dronningene kan bli opptil 35 millimeter lange, og summingen er kraftigere og dypere enn hos mindre stikkevepser.
– Geithamsen er et rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver. Størrelsen og de kraftige kjevene gjør at den også angriper bier og mindre stikkeveps. Men til tross for sin store størrelse er ikke geithamsen spesielt aggressiv. Når den spiser mindre stikkeveps, blir det færre av den typen stikkeveps som stikker mye, sier Christiansen.
Hun legger til at det likevel kan være lurt å holde en viss avstand. På grunn av størrelsen inneholder geithamsen noe mer gift enn sine mindre slektninger.
Påvirkes av vær og vind
Biologen påpeker at geithams er en av flere forklaringer til endringen i vepsestatistikken. I tillegg påvirker vær, vind, temperaturer og predasjon, noe som også varierer mye mellom år.
– Statistikken til FHI reflekterer kun antall skadedyrbekjempelser gjennomført av skadedyrfirmaer. Det er mulig at da vi under pandemien var mer hjemme, kunne vi gjennomføre egenbekjempelse før stikkevepsen ble ett så stort problem at skadedyrfirma måtte inn, noe som også kan ha påvirket statistikken, sier Christiansen.
Relatert: Skap en bie-vennlig hage
Spent på 2023
August er ofte den måneden der stikkevepsen er mest til plage. Biolog Christiansen i Norsk Hussopp Forsikring er spent på hvordan vepsestatistikken vil utvikle seg fremover.
– De siste fire årene har vi ikke sett tegn på tydelige vepseår i FHIs statistikk. Det blir interessant å se vepsestatistikken for sommeren 2023. Vi vil spent følge med på om antall innmeldte tilfeller av geithams kan være noe som påvirker stikkevepsbekjempelsene, sier biologen.
Forskjellen på geithams og vanlig stikkeveps
- Stikkeveps har glatt bakkropp uten hår, med vekselsvis svarte og gule ringer.
- Arbeiderne til stikkevepsen er 11-19 mm, og varierer fra art til art. Dronningen er noe større.
- Geithams har i tillegg til mønsteret med vekselsvise svarte og gule ringer, litt rød farge på hodet, brystet og første del av bakkroppen.
- Arbeiderne til geithamsen er 18-24 mm og dronningen er 25-35 mm lang.
- Geithamsen har dypere brumming enn vanlig stikkeveps.