Med strekkode på ryggen avslørte humlene hvordan insektmiddel påvirker atferden

av Helene

Ny studie viser at den negative effekten av enkelte plantevernmildler blir enda sterkere i et kjølig, norsk klima.

En desorientert humle er ikke bare en dårligere matsanker. Den er også en mindre effektiv pollinator.

Forskere har nå sett på oppførselen til humler som har vært utsatt for et plantevernmiddel som har vist seg å påvirke orienteringsevnen – og sjekke hva som skjedde i et typisk nordisk humlemiljø.

Relatert: Plantevernmidlene og gjødselen du lager selv

Universitetet i Oslo forteller i en pressemelding at over 1.000 humler fikk festet hver sin kode på ryggen slik at forskerne kunne følge med på hvordan de oppførte seg. De kunne se hvor ofte de fløy av gårde etter mat, hvor lenge de var borte og hvor lang arbeidsdagen var. Systemet fungerer ganske likt som en strekkode eller en QR-kode.

– Et kamera tok bilder hver gang humla gikk inn og ut av humlekassen, og så hadde vi et dataprogram som tolket bildene og så etter kodene på ryggen, sier Pawel Kolano i meldingen.

Relatert: Slik får du flere sommerfugler i hagen

Under mastergraden ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo utførte Kolano den pirkete jobben med å sette strekkodene på humlene – og deretter med å tolke de 5,5 millioner bildene. Nå er funnene fra studien publisert i tidsskriftet Journal of Pollination Ecology.

– Helt ned på individnivå kunne vi se på antall turer, fordeling gjennom døgnet og hvor lenge de var ute, sier Kolano til Titan.uio.no.

Relatert: Ta klimasmarte valg for uteplassen i sommer

Professor Katrine Bergå ved Institutt for biovitenskap forteller i pressemeldingen at dette er viktige parametere som sier noe om hvor mye nektar de klarer å ta med seg tilbake og som dermed påvirker hvor effektive humlene er i pollineringen.

I tillegg ble noen av humlene sprøytet med insektmiddelet klotianidin. De er ikke lenger tillatt å bruke i landbruket i Norge og Europa, men brukes fortsatt i stor utstrekning i USA og i andre deler av verden.

Hensikten med eksperimentet var å se om atferden til de giftutsatte humlene endret seg avhengig av temperatur og nedbør.

Relatert: Styr hagevanning og plenklipping rett fra en app

– Ved lave temperaturer var forskjellen mellom kontrollgruppa og de eksponerte gruppene veldig stor. Ved høye temperaturer var forskjellen mindre, sier Kolano.

Regnvær så ikke ut til å ha så mye å si, men gradestokken viste seg altså å være viktig.

– Turene varte lenger når det var plantevernmidler til stede og det var lav temperatur. Det tolker vi som at de er mindre effektive i matsankingen, sier Kolano.

Relatert: Hold frukttrærne fri for bladlus med teip

De negative effektene av plantevernmiddelet ble altså forsterket når det var kjølig og kaldt. Dette synes Borgå er en veldig interessant oppdagelse.

– Mange av testene av plantevernmidler i Europa er gjort under sør- og mellomeuropeiske klimaforhold. Her i nord er det våtere og kaldere, sier hun til Titan.uio.no.

Siden det viste seg at lav temperatur hadde mye å si for flyveatferden til humlene, forteller det at det kanskje ikke er nok med sør- og mellomeuropeiske tester når vi skal vurdere bruk av insektmidler her i Norge.

Du liker nok disse