Når mange rydder i hagen på denne tiden av året, havner kvist, gress, løv og planterester ofte på steder de ikke burde være. Men det mange ikke er klar over, er at dumping av hageavfall i naturen både er ulovlig og kan skade norsk natur.
Miljødirektoratet minner om at hageavfall regnes som forsøpling på lik linje med annet avfall.
– Ifølge forurensningsloven er det ulovlig å dumpe hageavfall i naturen, utenfor hager. Dette regnes nemlig som forsøpling, på samme måte som dumping av annet avfall, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Fremmede planter sprer seg fra hager
Mange hageeiere har planter som opprinnelig ikke hører hjemme i norsk natur. Det er lov å ha slike planter i hagen, men man har samtidig ansvar for å hindre at de sprer seg utenfor eiendommen.
Ifølge Artsdatabanken er hager den viktigste kilden til spredning av fremmede plantearter i Norge.
– Forvilling fra hager er den viktigste spredningsveien for fremmede planter til naturen. Mange fremmede arter gjør skade i naturen, de kan for eksempel utkonkurrere planter som hører naturlig til her. Derfor er det viktig at de fremmede artene ikke sprer seg fra hagen til naturen, sier Bjarte Rambjør Heide, direktør i Artsdatabanken.
Artsdatabanken har vurdert nesten 2500 fremmede arter i Norge. Omtrent 1200 av disse er karplanter, og rundt 80 prosent av dem har rømt fra hager.
Slik håndterer du hageavfallet riktig
Miljødirektoratet anbefaler at hageavfall enten komposteres på egen eiendom eller leveres til kommunens avfallsanlegg.
Dersom avfallet inneholder fremmede plantearter, bør det holdes adskilt fra annet hageavfall. Slike planter må ofte brennes eller varmebehandles for å hindre at frø og plantedeler sprer seg videre.
Har du bare små mengder av slike planter, kan de ofte kastes i restavfallet.
Vanlig hageavfall uten fremmede arter kan leveres til kommunale mottak, hvor det blir omgjort til kompostjord som senere kan brukes i hager og grøntanlegg.
Kan koste naturen dyrt
Spredning av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot naturmangfoldet både i Norge og internasjonalt.
Når fremmede planter etablerer seg i naturen, kan de fortrenge arter som naturlig hører hjemme der. De kan også påvirke økosystemer, matforsyning og pollinerende insekter.
– Når fremmede arter sprer seg, kan de konkurrere ut arter som naturlig hører hjemme i et område, og natur kan gå tapt. Det kan påvirke økosystemene og tjenestene vi får fra dem, som for eksempel matforsyning og pollinering. Det er derfor viktig å hindre at de sprer seg, sier Heide.
Tidlig innsats er viktig
Miljødirektoratet understreker at kampen mot fremmede arter handler om å oppdage og stoppe spredningen så tidlig som mulig.
– For å lykkes i kampen mot fremmede arter er det avgjørende med grundig miljøovervåking og målrettet innsats når vi oppdager en ny skadelig art. Tidlig innsats kan hindre tap av natur, men også spare oss for betydelige summer. Fremmede arter påfører det norske samfunnet kostnader på flere milliarder kroner årlig, sier Hambro.
Er du usikker på hvilken plante du har i hagen, anbefaler Artsdatabanken å bruke appen Artsorakel, som kan hjelpe med å identifisere både vanlige og fremmede plantearter.
