Har du en pakke kjøttdeig liggende nederst i fryseren og aner ikke hvor lenge den har vært der? Du er langt fra alene.
Mange fryser ned mat for å unngå matsvinn, men hvor lenge holder den egentlig? Svaret avhenger både av hvilken matvare det er snakk om, hvordan den er pakket inn – og hvor stabil temperaturen i fryseren er.
Forskerne Siv Borghild Skeie og Hilde Østlie ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) forklarer at bakterier ikke vokser når maten er frossen. Det betyr likevel ikke at maten holder perfekt kvalitet for alltid. Godt omtalte saken.
Fettinnholdet har mye å si
Matvarer med mye umettet fett har kortere holdbarhet i fryseren fordi fettet kan oksidere og harskne.
Derfor kan eksempelvis svinekjøtt tape seg raskere i smak enn magrere kjøtt.
– Matvarer med mye umettet fett har relativt kort holdbarhet, fordi fettet oksiderer eller harskner, forklarer Skeie.
Storfekjøtt kan derimot holde seg lenge dersom det er pakket godt og fryseren holder jevn temperatur.
Pakk maten tett
Luft er en av de største fiendene når mat skal lagres lenge i fryseren.
Bruk fryseposer, frysefolie eller annen tett emballasje, og press ut mest mulig luft før maten legges inn. Vakuumpakking kan forlenge holdbarheten ytterligere.
Dårlig innpakket mat kan tørke ut og få mye rim og iskrystaller rundt seg.
Ikke frys mat etter «siste forbruksdag»
En viktig regel er at frysing ikke redder mat som allerede har blitt dårlig.
Mat merket med «siste forbruksdag», som fersk kylling, fisk og enkelte kjøttpålegg, bør ikke fryses etter at datoen er passert.
Bakterier som allerede finnes i maten, kan overleve frysing.
Varer merket «best før» er noe annet. Disse kan ofte fortsatt være fine etter datoen, men kvaliteten kan gradvis bli dårligere.
Middagsrester bør kjøles raskt ned
Middagsrester kan fint fryses, men de bør kjøles ned raskt først.
Når maten er kald, bør den legges i fryseren så snart som mulig. Rester som har stått lenge på kjøkkenbenken, bør ikke fryses for å «redde» dem.
Dette kan endre konsistens
Det meste kan fryses, men ikke alt blir like godt etter opptining.
Grønnsaker kan bli mykere og mer vasne, og enkelte bør forvelles før de fryses. Ost kan også endre konsistens og bli mer smuldrete.
Det betyr ikke nødvendigvis at maten er farlig å spise. Den kan bare egne seg bedre i matlaging enn som den er.
Så lenge holder ulike matvarer i fryseren
Dette er en veiledende oversikt:
| Matvare | Omtrentlig holdbarhet |
|---|---|
| Brødvarer | 6–7 måneder |
| Kaker og søt bakst | 3–6 måneder |
| Hele stykker storfekjøtt | 6–12 måneder |
| Villtkjøtt | Over 12 måneder |
| Kjøttdeig | 3–4 måneder |
| Lammekjøtt | 10–12 måneder |
| Rå kyllingfilet | 6–9 måneder |
| Kjøttpålegg | 1–2 måneder |
| Mager fisk som torsk og sei | 6 måneder |
| Fet fisk som laks og makrell | 3 måneder |
| Hvitost | 2–4 måneder |
| Ferdigretter og middagsrester | 3–6 måneder |
| De fleste grønnsaker | 8–12 måneder |
| Bær | Rundt 12 måneder |
| Iskrem | 2–3 måneder |
Gammel frysemat er ikke nødvendigvis farlig
Mat som har ligget lenge i fryseren blir ikke nødvendigvis farlig så lenge den har vært fryst kontinuerlig ved riktig temperatur.
Men smak, lukt og konsistens kan bli dårligere.
Fett kan harskne, kjøtt og fisk kan tørke ut, og maten kan få såkalt fryseskade.
Et enkelt tips er derfor å merke fryseposer og bokser med dato før de legges inn. Da slipper du mysteriet med den ukjente pakken nederst i fryseren et år senere.
