Et flåttbitt forbindes gjerne med sykdommer som borreliose og TBE. Men flåtten kan også stå bak en langt mer overraskende plage: allergi mot rødt kjøtt.
Tilstanden kalles alfa-gal-allergi, og ifølge forskning.no tyder utviklingen i flere land på at den blir vanligere. Også i Norge kan antallet tilfeller komme til å øke.
– Mange godt voksne hjortejegere blir da litt satt ut når de må slutte å spise rødt kjøtt, sier Marie Alnæs til forskning.no.
Hun er overlege og allergiforsker ved Haukeland universitetssjukehus, og har møtt flere pasienter med denne spesielle allergien.
Flåtten kan utløse allergien
Det spesielle med alfa-gal-allergi er at det ikke er bakterier eller virus fra flåtten som er problemet.
Årsaken er et sukkermolekyl som kalles alfa-gal. Det finnes naturlig i blant annet kjøtt fra pattedyr som storfe, gris og sau.
Flåtten kan bære med seg alfa-gal, enten fordi den selv produserer stoffet eller fordi den tidligere har sugd blod fra et dyr.
Når et menneske spiser kjøtt, blir alfa-gal normalt brutt ned gjennom fordøyelsen uten problemer. Men gjennom et flåttbitt kan stoffet komme direkte inn i kroppen. Hos enkelte reagerer immunforsvaret ved å danne antistoffer mot alfa-gal.
Dermed kan kroppen senere reagere når personen spiser rødt kjøtt.
Reaksjonen kan komme flere timer senere
En utfordring med denne allergien er at reaksjonen kan være forsinket. Symptomene kan først dukke opp flere timer etter at man har spist kjøtt, noe som kan gjøre sammenhengen vanskelig å oppdage.
Reaksjonene varierer også kraftig.
Noen får kløe, elveblest eller vondt i magen. I sjeldnere tilfeller kan reaksjonen bli langt mer alvorlig og utvikle seg til anafylaksi.
Forskning.no trekker frem et norsk tilfelle beskrevet i Tidsskrift for Den norske legeforening. En tidligere frisk mann i 60-årene ble innlagt med anafylaktisk sjokk. To måneder tidligere hadde han fått rundt 20 flåttbitt.
Da legene undersøkte ham nærmere, fant de antistoffer mot alfa-gal.
Kan bli vanligere i Norge
Det finnes foreløpig ikke gode tall på hvor mange nordmenn som har alfa-gal-allergi.
Men utviklingen i våre naboland kan gi en pekepinn. I en dansk studie med blodprøver fra rundt 11.000 personer økte andelen med antistoffer mot alfa-gal fra 1,3 prosent i 1990–1991 til 3,2 prosent i 2016–2017.
Det er samtidig viktig å understreke at det å ha antistoffer ikke nødvendigvis betyr at man har en alvorlig kjøttallergi. Hele 97 prosent av danskene med antistoffer oppga at de fortsatt spiste minst ett måltid med rødt kjøtt i uken.
Mye flått på Vestlandet
På Vestlandet kan kombinasjonen av mye flått og store hjortebestander være særlig relevant.
Hjort kan føre flåtten med seg, og ifølge Alnæs har hun sett flere godt voksne pasienter med kjøttallergi ved Haukeland.
Kunnskapen om sammenhengen mellom flått og kjøttallergi er forholdsvis ny. Alnæs mener derfor at tilfeller tidligere kan ha blitt oversett, men opplever at leger nå har blitt flinkere til å huske muligheten og teste for allergien.
For mange er flåtten først og fremst noe man tenker på etter skogsturen. Men oppdagelsen av alfa-gal-allergi viser at et flåttbitt i enkelte tilfeller kan få en svært uventet konsekvens – også lenge etter at selve bittet er glemt.
Kilde: forskning.no, Nature.com
