Mange har lært at de aldri skal dele BankID, passord eller koder med fremmede. Nå advarer Frende Forsikring mot en svindelmetode som kan være vanskeligere å gjennomskue – nettopp fordi BankID ikke nødvendigvis brukes.
Svindlerne kan i stedet forsøke å få kontroll over mobilen din gjennom skjermdeling. Deretter kan penger forsvinne via blant annet Apple Pay og apper for pengeoverføring.
– De fleste har fått med seg at de må stoppe opp hvis de blir bedt om å oppgi passord eller BankID. Nå er kriminelle ute med en metode der du verken oppgir koder eller godkjenner med BankID. Den får folk til å senke skuldrene, og da er det gjort, sier Torgeir Pettersen, sikkerhetsspesialist i Frende Forsikring.
Slik starter svindelen
Ifølge Frende begynner det gjerne med en telefon fra noen som hevder å ringe fra PayPal. Personen forteller at det er oppdaget mistenkelige betalinger i navnet ditt, og tilbyr seg å hjelpe deg med å stoppe dem.
For å gjøre historien troverdig kan den som ringer stille spørsmål om du nylig har brukt et usikret trådløst nettverk på et hotell, eller hevde at mistenkelige transaksjoner er sporet til en bestemt IP-adresse.
Deretter kommer det avgjørende steget: Du blir bedt om å installere eller åpne en app som gjør det mulig å dele skjermen eller fjernstyre enheten. Frende trekker frem tjenester som AnyDesk, TeamViewer og Join.me som eksempler.
– I det øyeblikket du installerer en slik funksjon, gir du i praksis en fremmed tilgang til mobilen din. De kan både se og styre det du gjør, sier Tina Jerstad i Mehrwerk.
Pengene kan forsvinne uten BankID
Når svindleren har fått tilgang, kan offeret bli bedt om å laste ned en app for pengeoverføring, for eksempel Remitly eller Western Union.
Hele tiden tror du kanskje at du følger instruksjoner for å sikre pengene dine. I virkeligheten kan du bli manipulert til å gjennomføre betalingene selv.
Det spesielle med metoden er at svindlerne ifølge Frende bevisst forsøker å unngå BankID. Betalingene kan i stedet trekkes fra kortet via Apple Pay.
Dermed forsvinner også et av faresignalene mange har lært seg å se etter.
Svindel for enorme summer
Problemet er langt fra lite. Finanstilsynets tall viser at det ble svindlet for 174 millioner kroner med betalingskort i andre halvår 2025. Totalt ble det registrert 558 millioner kroner i svindel ved kontooverføringer og betalingskort i samme periode.
Sosial manipulering – der offeret blir lurt til selv å gjennomføre betalingen – sto for 310 millioner kroner. Det viser hvor viktig det er å være skeptisk også når ingen spør etter BankID eller passord.
Dette bør få varsellampene til å blinke
Blir du uventet oppringt av noen som hevder å være fra PayPal, banken, politiet eller en offentlig etat, bør du ikke følge instruksjonene deres på mobilen.
Frende og Mehrwerk anbefaler at du:
- legger på telefonen
- ikke installerer apper på oppfordring fra ukjente
- aldri gir fremmede tilgang til skjermen eller fjernstyring av mobilen
- ikke oppretter kontoer hos pengeoverføringstjenester etter instruksjoner fra en ukjent person
Det tryggeste er å avslutte samtalen og selv kontakte virksomheten via kontaktinformasjon du finner på deres offisielle nettsider.
Dette rådet gjelder også dersom telefonnummeret på skjermen ser ekte ut. Huslig har tidligere skrevet om svindlere som får det til å se ut som om de ringer fra Økokrim.
Har du blitt lurt? Gjør dette med én gang
Oppdager du ukjente betalinger eller skjønner at du har gitt en fremmed tilgang til mobilen, er det viktig å reagere raskt.
Kontakt banken direkte og forklar hva som har skjedd. Svindelen bør også anmeldes til politiet. Frende anbefaler dessuten å kontakte forsikringsselskapet, fordi enkelte kan ha hjelp ved svindel gjennom innboforsikringen.
– Seriøse aktører vil aldri be deg løse sikkerhetsproblemer på denne måten. Det er et klart varselsignal, sier Jerstad.
Svindlere endrer metodene sine fort. Det viktigste er derfor ikke bare å huske at BankID skal holdes hemmelig. En fremmed som vil ha tilgang til skjermen din eller ber deg installere programmer for å «sikre pengene», bør behandles som et alvorlig faresignal.
Les også Husligs sak om «Hei mamma»-svindelen, der kriminelle utgir seg for å være barna dine.
