Du kjenner igjen lukta med én gang – den søte, nostalgiske duften av syrin som varsler at våren endelig er her. For mange er syrinen selve symbolet på håp, nytt liv og varme dager. Men nå kan denne folkekjære busken snart være historie i norske hager.
Miljødirektoratet har nemlig foreslått å forby både salg og nyplanting av syrin i hele landet. Grunnen? Syrin er definert som en «fremmed art» – en kategori som rommer planter som ifølge direktoratet utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet i norsk natur.
– Syrin medfører svært negative effekter på naturmangfoldet, særlig ved at den fortrenger andre arter, skriver Miljødirektoratet i sin begrunnelse.
En botanisk kulturkrangel
Forslaget har fått flere til å reagere, ikke minst Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum. Han tar et sterkt følelsesladet standpunkt til forsvar for blomsten som for mange har vært en del av hagebildet i generasjoner.
– Jeg har syriner i hagen som har vært her i generasjoner. Syrin gir veldig mye glede for folk, sier Vedum til VG.
Vedum mener at et forbud vil være et firkanta og unødvendig inngrep i norsk hagekultur.
Han får støtte fra professor Anne Katrine Geelmuyden ved NMBU, som hevder at syrinen i liten grad sprer seg ved frø og sjelden klarer å etablere seg utenfor hagegjerdene.
Vitenskap vs. folkesjel
Konflikten står altså mellom økologisk risikohåndtering og bevaringen av det kulturhistoriske og emosjonelle verdigrunnlaget i norsk befolkning. Mens Miljødirektoratet advarer mot at syrinbusken kan tredoble sin utbredelse i løpet av de neste 50 årene – spesielt i Oslofjord-området – peker kritikere på at planten har vært her siden 1700-tallet uten å ha skapt nevneverdige problemer.
– Har syriner reelt sett skapt noen problemer? spør Vedum, og får støtte av tusenvis av hobbygartnere og nostalgikere i hele landet.
Selv Miljødirektoratet innrømmer at syrin er populær som prydplante nettopp på grunn av sin estetiske verdi og velduft, og at den har kulturhistorisk betydning.
Hva betyr dette for deg?
Dersom forbudet vedtas, vil det ikke innebære at eksisterende syriner må fjernes, men det vil sette en stopper for videre planting og salg. For mange som har gledet seg til å plante en syrinbusk i vår, kan det altså bli siste sjanse – og det er usikkert om forbudet kan få tilbakevirkende effekt i praksis.
Debatten er dermed langt mer enn en botanisk bagatell – den berører spørsmålet om hvordan vi forvalter vår kulturarv i møte med miljøhensyn og hvordan reguleringer påvirker folks hverdag og trivsel.