Nordmenn har senket temperaturen inne for å spare strøm, men ikke alle trives inne i et kaldere hjem. Visste du at det finnes flere triks du kan gjøre med interiøret, for å heve den opplevde temperaturen innendørs?
Tekst: Emma Wold
Det er mange faktorer som spiller inn når vi ønsker å opprettholde en viss temperatur innendørs. Det er mye vi kan gjøre inne for å skape et varmt rom, både ved å passe på at kulda holder seg på utsiden, bruke materialer strategisk, og noe så visuelt som å velge seg varme farger.
Sjekk tetningslistene
Aller først gjelder det å ha et godt isolert rom. Det hjelper ikke å varme opp inne, hvis kulda trekker fritt igjennom vindu og dør.
– Å sjekke tetningslistene gjør du veldig enkelt selv, forteller Lars Petter Rustan, salgssjef for håndverksavdelingen til Orkla House Care i Norge.
Nå som det er kaldere ute enn inne, så kjenner du det fort bare med hånda. Kjenn rundt vinduskarmen, finner du et kaldt område er det her det trekker. Da er det stor sannsynlighet for at lista har sprukket, eller er klemt flat. Eller rett og slett mangler.
Hvis det er mye maling og ujevnheter, kan det være verdt å få skrapt vekk og deretter malt på nytt, men det må avventes til våren. Det er for sent på året å gjøre nå. Hvis det fortsatt trekker etter montering av nye tetningslister, er det gjerne tegn på at det trengs mer vedlikehold her på lang sikt.
Strategisk bruk av tekstiler
Hvordan ulike tekstiler og materialer leder varme, har også mye å si for hvordan vi oppfatter en overflate. Bomull, for å gi et eksempel, kan veves på mange måter – som gir helt ulik tekstur.
– Vi må huske at både sateng og flanell er 100% bomull, påpeker Trygve Ullersmo, salgssjef i Norsk Dun. – Forskjellen er at flanell er børstet, som gir en litt pusete effekt, og gjør at den oppleves lunere å ligge under. Sateng er glattere, og gir en kaldere følelse. Det er derfor man ofte bruker sateng om sommeren, mens flanell er et typisk valg til vinter.
Med andre ord kan du hente mye på å grave litt i klesskapet etter flanellen. Ullersmo oppfordrer også å investere i en god vinterdundyne.
– Alle er forskjellige, og har forskjellige behov, og man bør velge både dyne og sengetøy deretter. Man kan la temperaturen falle på soverommet, uten problemer, hvis man har en god dundyne. Husk å se på dunprosent når du skal kjøpe dyne. Jo høyere dunprosent, jo høyere kvalitet, og lettere dyne med lengre holdbarhet. Fra 90% andedun og oppover får man veldig gode dyner.
Føles lunere med gulvteppe
Gulvtepper er ikke bare visuelt pent å se på, og det gjør mer enn å hjelpe oss med å skape soner i store rom.
– Et godt gulvteppe beskytter mot kalde gulv. I tillegg er det godt å sette føttene på når man står opp om morgenen. En annen egenskap, som ikke alltid nevnes, er hvordan det også demper romklang. Et rom med mindre støy føles lunere, sier Henrik Andresson i Golvabia.
Han trekker spesielt frem gulvtepper i velur, som er mye brukt på soverom og i garderober. Han påpeker også at mulighetene er mange når det kommer til gulvtepper.
– Store gulvtepper er veldig trendy nå, og vegg til vegg tepper får mer oppmerksomhet igjen. Mange er nok bekymret for at det er vanskelig å legge, men det er det ikke.
Konklusjonen er at tepper er lunt å gå på, og demper lyd.
Bruk varme farger
Å beskrive farger som varme og kalde er noe vi gjør ofte, men det er ikke alltid så lett å forstå det i praksis. Mette Dahl, markedsansvarlig i Nordsjö, forteller om assosiasjonene vi får fra de ulike fargene.
– Når det kommer til farger tenker vi ofte på de blå fargene som svale, og de røde som lune. Med de blå, svale fargene kommer sommer, hav og florlette gardiner. Rødt tar med seg en lunhet, som vi assosierer med gode pledd, tykkere gardiner og velur.
Videre forklarer hun at det gjerne er rustrødt, terracotta og okergult vi ser for oss, når vi prater om disse varme fargene.
Den nederlandske maleren Johannes Itten har også forsket på hva fargene gjør med oss.
«Forsøk har vist at mellom et rom som var malt i blågrønt, og et som var malt i rødoransje føltes som en temperaturforskjell på 3-4 grader celsius. I det blågrønne rommet oppfattet personene en innendørs temperatur på 15 grader som kald, mens de i det rødoransje rommet først fikk samme følelse av kulde ved 11-12 grader.»