Dana og Jack hjelper foreldreløse ekornunger – se de søte bildene

av Elisabeth Skår Ertesvåg

I hagen til Dana Hooper-Fjelstad og Jack Fjelstad på Vinterbro bor det noen uvanlige små gjester. Her får skadde og foreldreløse ekornunger mat, trygghet og omsorg fram til de er sterke nok til å klare seg ute i naturen.

Paret har tatt på seg rollen som fosterhjem gjennom organisasjonen Ekornhjelpen. Tidligere har de også hjulpet blåmeisunger, og på eiendommen holder de vaktler og produserer larver som fôr.

– Kona melde oss på, også vart det berre fleire og fleire, sier Jack Fjelstad til Nationen.

Ekornet har lagt seg til å sove i halsgropa til Dana. Foto: Privat

Mates med tåteflaske

Ekornungene som kommer til paret, har gjerne mistet moren sin, blitt angrepet av katter eller fugler eller på andre måter havnet i nød.

Noen ganger kjører Dana og Jack i flere timer for å hente et skadet dyr. De minste ekornungene må mates med tåteflaske og trenger tett oppfølging gjennom hele døgnet.

Dana forteller at rollen som fosterhjem innebærer langt mer enn bare å gi dem mat. Paret må blant annet fungere som vaskehjelpere og fysioterapeuter mens dyrene kommer seg på beina igjen.

Etter litt tid hos fosterfamilien har flere av ekornene også fått en særlig forkjærlighet for avokado.

Har du sett noe så søtt? Foto: Privat

Får venne seg til livet ute

Når ekornene er rundt åtte uker gamle og sterke nok, flyttes de over i et spesialbygd bur i hagen.

Der får de gradvis venne seg til temperaturer, lyder og lukter ute før døren til slutt åpnes. Selv etter at de er sluppet fri, holder flere av dem seg i nærheten av fosterhjemmet i noen uker.

Men overgangen til naturen kan være farlig. Katter, rever og andre rovdyr kan raskt true de unge ekornene.

For å beskytte dem har paret satt opp både overvåkingskameraer og en vannspreder som aktiveres når dyr nærmer seg buret.

– Den er eigentleg til å skremme katter vekk frå fiskedammar, men den fungerer fint her òg, sier Fjelstad.

Ønsker å gjøre en forskjell

Det er organisasjonen Ekornhjelpen som finner og følger opp fosterhjemmene. Organisasjonen drives blant annet av Tonje Trollnes og Marte Mari Kristiansen, som begge begynte som fosterhjem før de tok på seg lederansvar.

Ekornhjelpen samarbeider også med forskere ved NMBU. Døde dyr og prøver fra ekornene kan gi forskerne mer kunnskap om parasitter og sykdommer.

Trollnes mener det fortsatt finnes altfor lite forskning på norske ekorn.

– Eg ville gjere ein skilnad, sier hun.

Kritiske til fri ekornjakt

Ekorn er ikke rødlistet i Norge, men organisasjonen mener arten er utsatt for flere menneskeskapte farer.

I Norge er det lov å jakte ekorn fra 1. november til 15. mars, uten noen fast kvote. Dette stiller Ekornhjelpen spørsmål ved, særlig fordi ekorn i dag sjelden jaktes for mat eller pels.

For Dana og Jack handler innsatsen først og fremst om å gi hvert enkelt dyr en ny sjanse.

Etter uker med mating, stell og trening kommer dagen da ekornene må klare seg selv. Da står døren til buret åpen – og fosterforeldrene må håpe at den lille krabaten er klar for livet i skogen.

Du liker nok disse