fredag, juni 14, 2024

Oppfordrer til solvett: – 10 prosent av krefttilfellene kommer fra solskaden «alle» godt voksne har

Populært

Sommeren står for døra, og folk flokker ut for å oppleve sol. Men sol deg med vett er den klare beskjeden fra legene.

Enten du er bekymret for rynker, pigmentflekker eller hudkreft har legene ved SolLegene Føflekkspesialisten i Drammen et soleklart råd til deg: Smør deg! Og opplever du forandringer i huden? Sjekk deg!

– Om du velger en solkrem du liker med solfaktor 30 og bruker den oftere, er det viktigere enn om du velger en krem du ikke liker med solfaktor 50 som du ikke kommer til å bruke. Solfaktor 30 dekker 96 prosent, mens faktor 50 dekker 98 prosent, sier lege Karina Hansen ved SolLegene Føflekkspesialisten til Huslig.no.

Hun legger til at det med mindre man har veldig lys hud og blir lett brent, er det ikke så stor forskjell på 30 og 50. Det viktigste er at man smører seg ofte. Også i overskyet vær.

– UV-varselet gir en pekepinn om hvor mye stråling det er. Vanligvis er det jo mindre UV- stråler når det er overskyet vær, men enkelte skyformasjoner kan faktisk forsterke UV- strålingen, nesten som en linse, og gjøre at det faktisk blir sterkere stråling enn vanlig, forklarer kollegaen hennes, lege Siegfried Wenus, som oppfordrer til å gjøre solkrem til en daglig vane.

Lege Karina Hansen opplever at mange pasienter sier de ikke var flinke å bruke solkrem før, men at de har blitt flinke nå. Foto: Marion Hansen

De to legene ved Føflekkspesialisten ser og behandler en rekke solskader hver eneste dag, og er ikke i tvil: Forebygging er det beste du kan gjøre for huden din. Wenus og Hansen anbefaler faktor 15 til hverdags om høsten og vinteren, og faktor 30 til 50 om våren og sommeren. Og de advarer sterkt mot den skandinaviske «krampesolingen».

– Det er uansett lurt å unngå solen mellom klokken 12 og 15, når den er på det sterkeste. Og husk å smøre deg godt annenhver time – de fleste tar på for lite og for sjeldent, sier de to legene.

Om uhellet først er ute og du opplever å bli solbrent, har de råd for å dempe plagene:

– Aloe vera er litt betennelsesdempende, og kan brukes om man har blitt brent. På kroppen kan man også bruke hydrokortison et par dager, for å dempe betennelsen og sørge for at den går over litt raskere. I ansiktet må man imidlertid være mer forsiktig med hydrokortison, spesielt på den tynne huden rundt øynene, sier Siegfried Wenus.

Slik blir huden skadet av UV-stråler

Kreft er den helt klart «skumleste» grunnen til at folk oppfordres til å bruke solkrem, men det er ikke den eneste skaden vi potensielt utsetter oss for når vi sitter i solveggen time etter time, for å oppnå en kledelig, frisk brunfarge.

– Kreft er det ekstreme, men rynker og pigmentflekker er også vanlige solskader vi ser veldig mye av, sier Wenus.

Han forklarer at UV-strålene går i de dypere lagene av huden vår og «hakker opp» kollagen og elasten. Mindre kollagen er en av de viktigste årsakene til aldring av huden, så det å verne om kollagenet sitt er faktisk en av de viktigste tingene man kan gjøre for å forebygge rynker.

– Men enda verre er det at UV-stråler også hakker i stykker DNAet i cellekjernen vår. Da oppstår det feil, og noen ganger resulterer denne feilen i en kreftcelle. Det danner seg faktisk kreftceller i kroppen vår hele tiden, men stort sett er immunforsvaret vårt der og rydder opp. Men når du går ubeskyttet ut i sola og det blir uendelig mange celler som blir kreftceller, klarer ikke immunsystemet vårt denne ryddejobben. Da kan resultatet bli en kreftsvulst, sier Wenus.

Sola er «skurken»

Det er ingen tvil om at det faktisk er sola som har skyld i at forekomsten av hudkreft har økt kraftig i Norge.

Wenus peker på en studie som har undersøkt hvordan føflekk-kreft har endret seg i Norge siden femtitallet. Studien viser at forekomsten av føflekk-kreft på skinka, som stort sett ikke utsettes for soling, ikke har endret seg siden 1950-tallet. Det har derimot vært en kraftig økning på solutsatte steder på kroppen.

– Så ja, det er sola, bekrefter de to legene.

Den hyggelige nyheten er at de senere års oppdragende kampanjer ser ut til å ha hatt en effekt på oss. Føflekkspesialisten merker en endring i solkremvanene våre.

– Når jeg spør pasientene om de er flinke å bruke solfaktor sier nesten alle at de ikke var så flinke da de var unge, men at de har blitt flinke med årene, sier Karina Hansen.

Når skal man sjekke en føflekk?

Holdningskampanjer har gjennom en årrekke forsøkt å lære oss at vi skal sjekke føflekker. Samtidig er det ikke slik at man trenger sjekke enhver føflekk. Så når er det alarmbjellene bør gå?

– Hvis du får en hudlesjon, altså et sår som ikke vil gro, eller som klør eller blør, eller om du får en føflekk som ser annerledes ut enn de andre føflekkene du har, da skal du sjekke, sier Karina Hansen.

Et dermatoskop er et slags forstørrelsesglass hudleger bruker til å undersøke lesjoner.
FOTO: Image by wavebreakmedia_micro on Freepik

Hun sier at det man skal være spesielt oppmerksom på er det legene kaller «the ugly duckling sign», den stygge andungen som er annerledes. Og hun har flere eksempler:

– «Stygge andunger» er føflekker som skiller seg fra de andre, der du for eksempel kan se at den endrer seg litt i form, vokser litt, endrer farge – eller kanskje du ser at noen områder på føflekken er litt mørkere og noen er litt lysere. Noen områder kan også ha et hvitaktig slør over, eller til og med være litt rosa, sier hun.

Inntil du er 35 til 40 år kommer det en del nye føflekker, og det er forventet. Etter denne alderen er en ny føflekk langt mer mistenkelig. Da bør man ha lavere terskel for å komme seg til lege og sjekke raskt.

– 30 prosent av føflekkreft-tilfellene oppstår i føflekker du allerede har fra før, og 70 prosent oppstår i en ny føflekk, og stort sett på områder som har blitt utsatt for sol. Ofte oppstår de på ryggen, og for damer er det faktisk hyppigst med føflekk-kreft bak på leggen, sier Hansen.

Etter man fyller 40 skjer det en del forandringer med kroppen. Alt er ikke føflekker, og selvsagt er ikke alt kreft.

– Etter denne alderen kan det være problematisk å vite om hudforandringen er en føflekk, eller noe annet. Talgvorter, føflekker og pigmentflekker kan være vanskelig å skille fra hverandre. Men vi bruker dermatoskop og har lang erfaring i å studere disse forandringene, så for oss er det enkelt å se hva det er med en gang, sier Wenus.

Tidlig behandling er den viktigste suksessfaktoren

Dersom de oppdager noe mistenkelig, sender legene en prøve inn til videre undersøkelser. De gangene det viser seg å være kreft er prognosene heldigvis betydelig mye bedre med de behandlingene som finnes nå, sammenlignet med behandlingsmulighetene som fantes før. Men det aller viktigste er fortsatt at man oppdager og diagnostiserer forandringene så tidlig som mulig.

– Da består behandlingen bare i å fjerne forandringen, og så er man ferdig med det. Om det går for lang tid og føflekken med kreft blir dypere, sprer den seg raskere til resten av kroppen. Da er behandlingen mye mer omfattende, og ikke like gode prognoser, sier Hansen.

Lege Siegfried Wenus undersøker. Foto: SolLegene / Karina Hansen

Hun forklarer at før vi fikk de nye behandlingene som benyttes i dag, var det nesten så enkelt som at om føflekken med kreft stakk mer enn én millimeter ned i huden, var det nærmest ensbetydende med en dødsdom. Da var færre enn 15 prosent fortsatt i live etter 5 år. Hvis føflekken stikker grunnere enn en millimeter, er det grovt sagt bare å skjære bort føflekken og kreften.

– Nå har vi utviklet nye behandlingsmetoder der noen av de som tidligere var dødsdømt klarer å overleve. Men jeg sier noen. Dette er fortsatt en farlig kreftform. Det utvikles stadig mer lovende medisiner, men å forebygge, og å sjekke seg, det er den helt klart den beste medisinen. Det at kreft oppdages tidig, er det som gjør den store forskjellen, sier Wenus.

Se video: Dette er forskjellen på SPR 15, 30 og 50

10 prosent av krefttilfellene er fra solskaden «alle» har

Den typiske solskaden, solar keratose, er veldig lett å gjenkjenne. Den er svært vanlig fra 50 årsalderen og oppover. Nesten alle over 70 år, som har lys hud, har denne solskaden.

– Huden kjennes som sandpapir og er litt rosa. Om du oppdager et slikt område kan du gjerne smøre med fuktig fuktighetskrem i seks ukers tid. Dersom det ikke forsvinner, bør du etter hvert gå til lege og få behandling. Det haster ikke så veldig, men det er lett å behandle. Dette er forstadiet til hudkreft, og det er noe vi fryser bort. 10 prosent av disse solskadene blir hudkreft, så det er viktig å forebygge ved å behandle denne typen solskader, sier Wenus.

1,241FansLik
278FølgereFølg

Neste artikkel