Kristoffer Synnestvedt kjøpte fritidsboligen med planer om å gjøre den til sitt faste hjem. Etter omfattende oppussing søkte han kommunen om dispensasjon.
Da oppdaget han hva det kan koste å få saken behandlet: 77.850 kroner – selv om svaret til slutt kan bli nei.
– Da fikk jeg helt sjokk. Jeg hadde sett for meg et lite gebyr på maks 20.000 kroner, sier Synnestvedt til Gudbrandsdølen Dagningen (GD).
Kjøpte hytta og startet oppussingen
Synnestvedt kjøpte fritidsboligen i Sjøsetervegen i Lillehammer i fjor. Siden har han brukt mye tid på å pusse opp eiendommen med mål om å kunne bruke den som helårsbolig.
Men eiendommen ligger i et område som i kommuneplanen er satt av til spredt fritidsbebyggelse. Dermed holder det ikke bare å oppgradere selve bygningen – han trenger også dispensasjon fra kommunen.
Synnestvedt forteller at han ikke var forberedt på at søknaden kunne ende med politisk behandling.
– Jeg ante ikke at den kunne bli behandlet politisk, sier han.
Må betale nær 80.000 kroner
Kommunen har foreløpig ikke bestemt om Synnestvedt får dispensasjon.
Før en avgjørelse kan tas, skal søknaden blant annet på høring hos berørte parter og relevante sektormyndigheter. Kommunen vurderer deretter å sende saken videre til Plan- og miljøutvalget.
Det er her den store regningen kan komme.
Dersom saken går til politisk behandling, er saksbehandlingsgebyret 77.850 kroner.
Og gebyret må betales selv om kommunen til slutt avslår søknaden.
For boligeiere kan kommunale krav noen ganger bli langt dyrere enn først antatt. Det kan derfor være smart å undersøke både gebyrer, reguleringsplan og krav til bruksendring før man setter i gang større prosjekter.
Tidligere eiere hadde bodd der i mange år
Ifølge Synnestvedt skal de tidligere eierne ha bodd på eiendommen i rundt 40 år.
De hadde også forsøkt å få til en bruksendring, men fikk ifølge Synnestvedt beskjed om at det blant annet måtte gjøres tiltak knyttet til radonsikring, brannstige og isolasjon.
Dette ble ikke gjennomført før eiendommen ble solgt.
Synnestvedt tok selv fatt på tiltakene.
– Jeg gjorde tiltakene og søkte om dispensasjon, først da ble jeg oppmerksom på gebyret, sier han.
Til tross for den høye kostnaden har han bestemt seg for å gå videre.
Kommunen har ikke bestemt seg
I den foreløpige vurderingen peker Lillehammer kommune både på forhold som taler for og mot en dispensasjon.
Et moment er at det er snakk om bruksendring av en bygning som allerede eksisterer, og ikke oppføring av en ny bolig. Kommunen viser også til at andre eiendommer i området tidligere har fått dispensasjon.
Samtidig kan en helårsbolig føre til andre behov enn en fritidsbolig, blant annet når det gjelder infrastruktur og kommunale tjenester.
Byplansjef Gunhild Stugaard understreker overfor GD at søknaden ennå ikke er avgjort.
– Vi får ikke så mange slike søknader, og vi mener denne saken kan være av en slik karakter at den bør behandles politisk, sier hun.
Saken illustrerer samtidig hvor viktig det kan være å undersøke kommunens planer og gebyrregulativ før man kjøper en fritidsbolig med tanke på permanent bosetting. Et prosjekt som på papiret kan virke enkelt, kan innebære både tekniske krav, dispensasjon og betydelige kostnader.
