For mange har biffen gått fra å være en vanlig helgemiddag til å bli luksus. Nye tall viser at prisen på storfekjøtt har steget langt mer enn både lønningene og prisnivået ellers i samfunnet siden 2019.
Det har blitt merkbart dyrere å fylle handlekurven de siste årene. Men enkelte varer har hatt en prisutvikling som skiller seg kraftig ut.
Storfekjøtt er en av dem.
Tall omtalt av VG viser at prisene på storfe- og kalvekjøtt har steget hele 74 prosent fra juni 2019 til juni 2026.
Til sammenligning har det generelle prisnivået økt med rundt 28 prosent i den samme perioden, mens lønningene i gjennomsnitt har steget rundt 30 prosent.
For husholdninger som allerede kjenner matprisene på lommeboken, kan det bety at biff stadig oftere blir valgt bort.
Huslig har tidligere skrevet om hvordan man kan kaste mindre mat og samtidig spare penger. Med dagens matpriser kan bedre planlegging av innkjøpene ha enda mer å si for privatøkonomien.
Så en kilopris på 689 kroner
Minstepensjonist Steinar Homme (68) er blant dem som har reagert på utviklingen. På den lokale dagligvarebutikken på Rauland tok han bilder av prisene på flere biffprodukter.
En indrefilet hadde en kilopris på 689 kroner.
– Det er priser som vanlige folk ikke har råd til, sier Homme til VG.
Han forteller at han får utbetalt rundt 23.000 kroner i måneden og derfor ikke har råd til å kjøpe biff like ofte som tidligere.
Men hvorfor har akkurat storfekjøttet blitt så mye dyrere?
Bonden har ikke fått tilsvarende prisøkning
Tall VG har fått fra seniorrådgiver Mads Svennerud ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), viser en interessant forskjell mellom ulike deler av verdikjeden.
Fra juni 2019 til juni 2026 skal utviklingen ha vært:
| Prisledd | Økning |
|---|---|
| Prisen bonden får | 27 % |
| Engrosprisen fra slakteriet | 32 % |
| Prisen forbrukeren betaler | 74 % |
Det betyr ikke automatisk at resten av prisøkningen har gått til dagligvarebutikkene. Kjøttet skal blant annet skjæres, bearbeides, pakkes, transporteres og distribueres før det ligger klart i kjøledisken.
– Uten å kjenne butikkenes faktiske innkjøpspriser er det umulig å si hvor i verdikjeden hele økningen har oppstått, sier Svennerud til VG.
Storfekjøtt er dessuten mer tid- og kostnadskrevende å produsere enn blant annet kylling og svinekjøtt. Utgifter til kraftfôr, energi, transport og arbeidskraft spiller derfor inn.
Coop peker på økte kostnader
Coop sier til VG at økte kostnader gjennom verdikjeden har bidratt til prisutviklingen.
Kommunikasjonsdirektør Harald Kristiansen trekker blant annet frem lønn, drivstoff og strøm som faktorer som har gjort bearbeiding og distribusjon dyrere.
Samtidig sier Coop at fortjenesten på kjøtt er liten.
Det støttes delvis av Konkurransetilsynets tidligere marginstudie. Der fant tilsynet store forskjeller mellom ulike varegrupper. For dagligvarekjedenes egne merkevarer lå bruttomarginen på kjøtt mellom minus fire og fem prosent i perioden som ble undersøkt. Studien omfattet perioden 2020 til første halvår 2023.
Matbudsjettet har fått større betydning
For mange familier handler utviklingen dermed ikke bare om hvorvidt man kjøper indrefilet eller en billigere biff. Når en rekke matvarer blir dyrere samtidig, kan summen bli betydelig gjennom året.
