Skjeggkre har for lengst blitt en uvelkommen del av hverdagen i norske hjem. Nå viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) at 2024 ble det verste året noensinne – med hele 8500 behandlinger.
Flere nordmenn rammes
– «Fra 2016 til 2020 var det en kraftig økning i antallet saker med skjeggkre i Norge. Siden 2020 har det flatet ut på et høyt nivå, men 2024 ble et nytt toppår,» sier Ragna Byrkjeland, fagsjef i VIS Forsikring.
En fersk Norstat-undersøkelse viser at 30 prosent av nordmenn har hatt besøk av skadedyr hjemme eller på hytta – og 1 av 3 av disse tilfellene gjelder nettopp skjeggkre.
Slik kommer de inn
Insektene trives kun i oppvarmede bygninger og finnes derfor ikke ute i norsk natur. De blir ofte med inn via emballasje og flyttelass.
– «Vi antar at de kommer inn til folk gjennom pappesker, møbler eller annen produktemballasje,» forklarer Byrkjeland.
Ifølge ekspertene er det mindre sannsynlig at de blir med hjem via vesker eller sekker, men det er ikke umulig.
Nattaktive og vanskelige å oppdage
Skjeggkre liker mørke og skjuler seg gjerne i sprekker, ventilasjonsrør eller under lister. Det er først når vi skrur på lyset om natten at mange oppdager dem.
– «De kan skjule seg på steder du ikke har oversikt over, og så kommer de gjerne fram om natta, når du sover,» sier Lill Cecilie Bjørndal Klementsen i Frende Forsikring.
Hva lever de av?
Skjeggkre er altetende. De kan spise smuler, døde insekter – og til og med papir. Det siste er først og fremst et problem i museer og arkiver, ikke i vanlige hjem.
Slik blir du kvitt dem
Bekjempelsen av skjeggkre krever ofte profesjonell hjelp. Den mest effektive metoden i dag er forgiftet åte som legges ut i mikrodråper langs veggene. Effekten kan vare i opptil fire år.
– «Åtet legges på skjulte steder, og i så små mengder at det ikke er farlig for mennesker eller husdyr,» forsikrer Bjørndal Klementsen.
Ikke farlige – men ubehagelige
Selv om skjeggkre ikke er helsefarlige og ikke gjør fysisk skade på boligen, opplever mange dem som plagsomme. – «Det er ekkelt å vite at de er der. Belastningen er stort sett psykisk,» sier Bjørndal Klementsen.