En turgåer i Sandnes gjorde et sjeldent gullfunn fra 500-tallet

av Elisabeth Skår Ertesvåg

En helt vanlig morgentur i nabolaget skulle vise seg å bli alt annet enn vanlig. Det som startet som ren nysgjerrighet, endte med et funn forskere sjelden opplever.

I bydelen Austrått i Sandnes gjorde en tobarnsfar et spektakulært funn: et 1500 år gammelt gullbeslag til en sverdslire – trolig tilhørende en mektig høvding fra folkevandringstiden.

En turgåer fant denne rikt dekorerte, 1500 år gamle sverdsliren av gull, som trolig har tilhørt en høvding som har regjert på Hove. Foto: Annette Græsli Øvrelid, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger Annette Græsli Øvrelid, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

Et glimt av noe som glinset

Det hele begynte med et tre som hadde veltet for flere år siden. Under røttene la turgåeren merke til en liten forhøyning i bakken – og bestemte seg for å undersøke nærmere.

– Jeg er nysgjerrig av natur, og liker å utforske og gjøre meg kjent med nærområdet, forteller han.

Med en pinne begynte han forsiktig å pirke i jorda – og plutselig fikk han øye på noe som glinset.

– Jeg så en forhøyning i jorda under treet, og pirket borti det med en pinne. Plutselig så jeg noe som glinset. Jeg forstod ikke helt hva jeg hadde funnet.

Et sjeldent funn i europeisk sammenheng

Funnet viste seg å være langt mer enn bare en gammel gjenstand. Det dreier seg om et rikt dekorert gullbeslag fra 500-tallet – en periode kjent som folkevandringstiden.

Arkeolog Håkon Reiersen ved Universitetet i Stavanger beskriver funnet som helt spesielt.

– Man blir helt tatt på senga når det kommer inn slike funn. Oddsen for å finne noe slikt er minimal.

Det er første gang et slikt funn er gjort i Rogaland, og totalt finnes det bare rundt 17 lignende funn i hele Nord-Europa.

Beslaget har trolig vært festet til en sverdslire som hang i beltet til en høvding – en person med både makt og status.

Offer til gudene i en urolig tid

Det mest fascinerende er kanskje hvordan gjenstanden endte opp i bakken.

Gullbeslaget ble nemlig funnet i en bergsprekk – noe som tyder på at det ble lagt ned med vilje. Forskere mener det trolig var en offergave til gudene.

På 500-tallet var det en tid preget av uro, kriser og dårlige avlinger. I slike perioder var det vanlig å ofre verdifulle gjenstander i håp om bedre tider.

Ifølge forskerne kan dette også ha vært en måte for datidens ledere å vise sin makt og posisjon på.

– Kan gi oss nye svar

Museumsdirektør Kristin Armstrong-Oma er svært begeistret for funnet, som nå skal stilles ut ved Arkeologisk museum.

– Vi må bare få rette en stor takk til en svært oppmerksom turgåer for at vi nå har en ny puslespillbrikke knyttet til maktsenteret på Hove i folkevandringstid.

Hun forklarer at funnet kan gi ny innsikt i hvem som styrte området for 1500 år siden – og hvordan makten var organisert.

Snart vil publikum selv kunne få se det unike gullfunnet på nært hold – og kanskje kjenne litt på den samme følelsen som turgåeren gjorde da det begynte å glinse i jorda.

Du liker nok disse