Sykepleierindeksen for første halvår 2022 viser at egen eiet bolig aldri har vært dyrere i Norge enn nå.
Boligmarkedet er blitt enda mindre tilgjengelig for folk med vanlige inntekter i året som har gått. I Oslo er det nær uoppnåelig.
– Indeksens utvikling viser at det har blitt enda vanskeligere for vanlig lønnsmottakere i Norge å bli boligeiere. Sykepleierindeksen viser på landsbasis at norske boligpriser er relativt lave i 2022 gitt dagens rente, inntektsnivå, gjeldende boliglånsregulering og bankenes kredittpolitikk, sier analyse- og modelldirektør Anders Francke Lund i Eiendomsverdi AS.
– Dette gjelder imidlertid ikke Oslo og omegn hvor prisene steget så mye at inntektsveksten og rentenedgangen ikke har klart å utlikne dem. Videre har boliglånsforskriften ført til et varig negativt skift i indeksen for Oslo, sier han.
Problematisk høye boligpriser på Østlandet
Indeksen viser at det bare er det sentrale Østlandsområdet som har problematisk høye boligpriser og at reguleringene gjennom utlånforskriften er en reell begrensning for mange lønnsmottagere her.
– Bare 1 til 3,5 prosent av boligene på det sentrale Østlandet var det mulig for en sykepleier å kjøpe hittil i 2022, sier Francke Lund og legger til at i de andre store byene i Norge, henholdsvis Trondheim, Stavanger m/omegn og Bergen er andelen betydelig høyere, henholdsvis 20,8, 28,5 og 23,1 prosent.
– Svært høye boligpriser kan ha negative konsekvenser på utviklingen i økonomien og tilgangen på arbeidskraft, sier han.
Prisvekst og høyere renter
Boligprisene i steget mye så langt i år, og særlig mye i Oslo med 8,1 prosent siden nyttår.
– Kombinert med dobbel renteøkning sist rentemøte, og mest sannsynlig flere i vente, er det bortimot umulig for den enslige sykepleieren å komme inn på boligmarkedet der, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen.
– Hovedstadregionen har nå sterk befolkningsvekst og fortsatt vedvarende lav boligbygging. Dette gir ytterligere prispress i Oslo. Det er fullt mulig og ønskelig med en lengre periode med moderat boligprisutvikling, slik som vi opplevde i årene 2017 til 2019 i Norge. Mer moderat prisutviklingen vil senke terskelen for å bli boligeier i Norge og er godt nytt for sykepleieren, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.
Han påpeker samtidig at det er boligbudsjettet og hvor mye lån en sykepleier kan få som er avgjørende, og mener regjeringen når de senere i år skal evaluere utlånsforskriften bør etablere et kollektivfelt for førstegangskjøpere i forskriften.
– Ved å binde renten bør førstegangskjøpere kunne få unntak for flere av kravene i utlånsforskriften som stresstesten på fem prosentpoeng rentepåslag. Skal vi klare å senke terskelen for å bli boligeier i Norge, må stat, kommune og privat sektor jobbe sammen. Statlig krav må forenkles, kommunene må regulere nok av de boligene som etterspørres og eiendomsbransjen må bygge og selge boligene, sier han.
Lauridsen mener et slikt offentlig-privat samarbeid er essensielt for den norske boligmodellens fremtid, mindre forskjeller og jevn formuesfordeling i Norge.
Om Sykepleierindeksen:
Sykepleierindeksen måler hvor stor andel av de omsatte boligene en singel sykepleier får finansiering til å kjøpe.
Dersom sykepleieren kan kjøpe en høy andel av boligene i en by, er boligprisene i byen lave. Dersom sykepleieren ikke kan kjøpe noen av boligene i en by, er det problematisk dyrt.
Indeksen er utarbeidet for noen utvalgte byer i Norge over tid.
Sykepleieryrket er egnet fordi inntekten representerer en typisk god norsk inntekt, og er i liten grad konjunkturavhengig.
