Sykepleierindeksen 2022 viser boligmarkedet er blitt enda mindre tilgjengelig for folk med vanlige inntekter. I Oslo er det så godt som uoppnåelig.
– Det er blitt enda vanskeligere for vanlige lønnsmottakere i Norge å bli boligeiere i 2022, sier analyse- og modelldirektør Anders Francke Lund i Eiendomsverdi AS.
Sykepleierindeksen viser på landsbasis at norske boligpriser fortsatt er relativt lave med unntak av det sentrale Østlandet hvor boligprisene har etablert seg på et svært høyt nivå.
– I gjennomsnitt har boligprisene aldri vært høyere enn de var i 2022. Boligbudsjettet til sykepleieren har økt på tross av høyere rente og økte levekostnader, men det økte boligbudsjettet er ikke tilstrekkelig for å øke boligvalgfriheten. For å få finansiering av en hensiktsmessig bolig i Oslo nå bør man ha en årslønn på 775 000 kroner. I Porsgrunn holder det med 470 000 kroner, sier han.
Mindre boligvalgfrihet
Det siste tiåret viser indeksen en dramatisk utvikling i tilgangen på egen bolig for vanlige lønnsmottakere.
– I Oslo har indeksen falt fra 13 av 100 boliger i 2013 til 1,5 av 100 i 2022. Boligvalgfriheten for sykepleieren har gått ned på tross av økt boligbudsjett, siden boligprisene har vokst raskere enn boligbudsjettet, sier Lund.
Lund presiserer at Oslo ikke var i noen særstilling i Norge frem til 2014. I Trondheim, Bergen og Tromsø har boligprisene økt siden 2014, men valgfriheten for sykepleieren er større enn i Oslo fordi boligprisveksten ikke har løpt fra boligbudsjettet.
Redusert stresstest i 2023
I desember ble det offentliggjort at stresstesten i utlånsforskriften reduseres fra 5 prosentpoeng til 3 prosentpoeng fra nyttår 2023. Det vil si at man må tåle en renteoppgang på tre prosent på boliglånet, i forhold til dagens nivå.
– Reduksjonen i stresstest vil innebære en betydelig kjøpekraftforbedring i boligmarkedet for de med inntekter under 600 000. Uten endringen ville mange fått problemer med å kjøpe seg bolig, sier Eiendom Norge-direktør Henning Lauridsen.
Mindre boligskatt til førstegangskjøpere
Skatteutvalget overleverte nylig sin utredning til regjeringen og anbefaler at boligbeskatningen i Norge skjerpes betydelig, blant ved å gjeninnføre fordelingsbeskatning av egen bolig.
Lauridsen mener dette er et svært uklokt forslag. Han synes det er fornuftig å subsidiere eierskap til egen bolig, selv om dagens innretning har forbedringspotensial.
– Boligskatten er blitt skjerpet betydelig det siste tiåret spesielt gjennom dokumentavgiften og mer bruk av kommunal eiendomsskatt. Disse to skattene har svært uheldige fordelingsvirkninger. Vi mener derfor dokumentavgift og kommunal eiendomsskatt bør avskaffes, i bytte mot høyere og riktigere formuesbeskatning av bolig, sier han.
Et slikt grep vil senke terskelen for å bli boligeier, siden dokumentavgiften fungerer som et ekstra egenkapitalkrav fra staten.
– Det vil også fordele skatten på bolig jevnere mellom generasjonene. I dag betaler unge en uforholdsmessig stor andel av norsk boligbeskatning fordi det er de som flytter mest, avslutter Lauridsen.
Om Sykepleierindeksen:
Sykepleierindeksen måler hvor stor andel av de omsatte boligene en singel sykepleier får finansiering til å kjøpe.
Dersom sykepleieren kan kjøpe en høy andel av boligene i et område, er boligprisene i byen lave. Dersom sykepleieren ikke kan kjøpe noen av boligene i et område, er det problematisk dyrt.
Fra 2022 dekker indeksene ikke bare de største byene i Norge, men også 98 norske kommuner og bydeler.
Sykepleieryrket er egnet fordi inntekten representerer en typisk god norsk inntekt, og er i liten grad konjunkturavhengig.
Sykepleierindeksen utarbeides av Eiendomsverdi AS og utgis av Eiendom Norge.
