Boka Skogens menn er en av høstens mindre omtalte salgssuksesser. I det stille har den truffet leserne, og boka blir antagelig å finne under mange juletrær i år.
Skogens menn er en hyllest til skogsarbeideren og hans verden. Ingar Kaldal tar oss med langs fløterelvene og inn i skogsbygdene, hvor han lar oss møte flere slags skogsfolk, både menn og kvinner.
Han åpner ei dør inn til en hel kultur som er i ferd med å gå tapt, og som vi i ei oppjaget tid kan ha godt av å dvele ved.
Les også: Julegavetips til bokormen
– Det er veldig gøy at så mange har oppdaget Skogens menn, men jeg er slett ikke overraska. Skogen, tømmeret, hogsten og fløtinga har betydd mye for mange og har prega næringsdrift, arbeidsliv og bygdekultur – ja, egentlig en viktig del av den norske folkesjela. Her får vi velskrevet hverdagshistorie av beste merke, med menneskemøter, nærhet til naturen og sterke fortellinger om de dramatiske endringene i skogbruket framover mot vår tid. Dermed er det ikke rart at mange har kasta seg over Ingar Kaldals storverk, sier Halvor Finess Tretvoll, redaktør i Aschehoug.
Boka er et resultat av mange års forskning. Dette er et prosjekt Ingar Kaldal har syslet med i 25 år.
Forfatteren har blant annet skrevet boka ved å oppsøke folk der de er. Han har besøkt folk som drev med skogsdrift, og andre som levde og arbeidet i skogsbygdene, både menn og kvinner, og intervjuet dem.
Skog og skogsdrift har alltid vært en sentral del av hverdagslivet og arbeidshverdagen til folk over hele Norge, så dette er en bok som er relevant for mange. Det var en av Norges viktigste næringer og mange har nok en slektning med erfaring som skogsarbeider.
Les også: Maihaugen viser frem den norske hyttedrømmen gjennom ulike epoker
Ingar Kaldal (f. 1955) er professor i historie ved NTNU og har skrevet flere bøker og artikler om arbeid, dagligliv og grunnlagsproblemer i historiefaget. Han har tidligere gitt ut Minner som prosesser – i sosial- og kulturhistorie (2016), Hva forteller skogmuseene? (2005) og Arbeid og miljø ved Follafoss Tresliperi og Ranheim Papirfabrikk 1920-1970 (1994).
