Hva gjør biene om vinteren – slik overlever de kalde måneder
Når blomsterengene visner og dagene blir kortere, endrer biene livet sitt dramatisk. Du ser dem kanskje sjelden i hagen om vinteren, men biene har en egen måte å takle kulda på som er både fascinerende og nøye tilpasset årstidene.
Bienes vinterliv i kuben
Honningbier drar ikke på dvale slik mange andre insekter gjør. I stedet trekker de seg inn i bikuben og samler seg tett rundt dronningen i det som kalles en vinterklynge. Denne klyngen fungerer som et levende varmeapparat.
Biene bruker vingemusklene til å skape varme ved å vibrere dem, og temperaturen i midten av klyngen kan holdes på rundt 20–25 °C – nesten samme temperatur som om sommeren – selv om det er langt under frysepunktet utenfor. For å klare dette må biene bruke energi, og den får de ved å spise honningen de har samlet gjennom sesongen.
De lever av honninglagrene
Om sommeren samler biene nektar og omdanner den til honning. Denne honningen blir livsviktig om vinteren. I løpet av de kalde månedene har biene ikke tilgang til blomster og nektar, så de må stole på honningen for å få i seg kalorier. Det er derfor en bikube trenger gode honninglagre før vinteren kommer.
Dronningens rolle om vinteren
Midt i vinterklyngen sitter dronningen, omgitt av arbeidsbier. Hun legger vanligvis ikke egg midt på vinteren fordi det ville krevd for mye ressurser å holde både larver og voksne bier varme. Først når vårsola begynner å varme og dagene blir lengre, starter hun igjen eggleggingen og kuben våkner sakte til liv.
Ville bier har egne strategier
Hvordan biene overvintrer kan variere etter art:
- Humler: Hos mange humlearter overlever bare den befruktede dronningen vinteren. Hun graver seg ned i jorda eller skjuler seg under løv og går i en tilstand som ligner dvale frem til våren kommer.
- Solitære bier: Mange arter av solitære bier overvintrer som egg, larver eller pupper inne i hull og i jorda. De voksne biene er borte, men neste generasjon ligger i dvale og klekkes når temperaturen stiger.
Når våren kommer
Så snart temperaturen begynner å stige og de første blomstene dukker opp, begynner biene å bevege seg mer i kuben. Dronningen starter eggleggingen, og samfunnet vokser raskt. Den første flygningen for å rense kroppen etter vinteren – kalt «cleansing flight» – er et sikkert vårtegn.
Selv om biene virker passive om vinteren, er det faktisk en svært sårbar periode for dem. Små endringer i temperatur, fuktighet eller mattilgang kan få store konsekvenser. Hvis vinteren blir lang eller uvanlig mild, kan biene bruke opp honninglagrene for raskt fordi de blir mer aktive enn normalt. Da risikerer hele kuben å sulte før våren kommer.
Fuktighet er også en større fiende enn kulde. Bier tåler lave temperaturer overraskende godt, så lenge kuben er tørr. Kondens og trekk kan derimot føre til sykdom og svekke bienes evne til å holde varmen. Derfor er god ventilasjon og riktig plassering av bikuber avgjørende for birøktere.
I naturen er biene helt avhengige av egnede skjulesteder for å overleve vinteren. Når vi rydder hager for løv, kvister og gamle planterester om høsten, kan vi uforvarende fjerne vinterboligene til humler og solitære bier. En litt «rotete» hage er ofte en stor fordel for insektene.
Klimaendringer har også begynt å påvirke bienes vinterliv. Mildere vintre kan føre til at biene våkner for tidlig, mens plutselige kuldeperioder etter varme kan være direkte livstruende. Dette er en av grunnene til at forskere og naturvernere er bekymret for bienes framtid.
Når våren endelig kommer, er det ikke bare en ny sesong – det er en belønning etter måneder med stillstand, samarbeid og energisparing. Biene som overlevde vinteren, er grunnlaget for hele årets pollinering, blomstring og matproduksjon.