mandag, desember 5, 2022

Advarer: Man risikerer virkelig å havne på kjøret

Populært

At mange sliter økonomisk i dette landet hersker det vel liten tvil om. Men at det skulle bli så ille har nok få økonomer forutsett.

Etter at renteøkningene for alvor ble økt opplever bankene å bli oppringt av mange som sier at de ikke klarer med renteøkningene, forteller Finanza.no som er en finansportal som fokuserer på sammenligning av kredittkort, forbrukslån og refinansiering gjennom lånemeglere.

Norges Bank sier at styringsrenten er det viktigste virkemidlet for å stabilisere prisveksten og utviklingen i økonomien her til lands. Men fungerer det egentlig som ønsket?

Priser øker, og det samme gjør renta

Det siste året har vi alene sett enorm prisøkning på en rekke ting. Først og fremst på drivstoff og matvarer. I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) har matvarer økt med 12,1% i løpet av de siste 12 måneder. Drivstoff er det som har økt mest med en prisøkning på diesel på 49% på kun ett år, og bensin med 43%. Her har krigen i Ukraina fått hoveddelen av skylda, men om det virkelig er årsaken, gjenstår vel å se.

Så svaret på Konsumprisindeksen’s (KPI) økning, er altså å heve styringsrenta. Da spør vi; hvor mye må den opp for å faktisk klare å stagnere denne enorme prisveksten vi har sett bare dette siste året? Folk risikerer å må gå fra hus og hjem, og mange har allerede store betalingsutfordringer.

Mange tyr til forbrukslån og kreditt

Forbrukslån er en type usikrede lån som tilbys med opptil en halv million. Disse er det mulig å få med nedbetalingstid på opptil 5 år, og med renter fra rundt 5-6% og oppover, og opptil 15 år hvis man bruker dem til å samle smålån og kredittgjeld under et lavere rentetak.

Dessverre er det mange nå som sliter såpass at de tyr til slike lån for å få det til å gå rundt i hverdagen. Dette er svært kortsiktig tenkning, og kan føre til at man havner totalt på skråplanet økonomisk. Folk som har en sunn økonomi med god kontroll på inntekter og utgifter kan søke om forbrukslån for å gjøre en eller flere konkrete ting man har lyst til.

Det er en selvfølge at lånet skal betales tilbake i henhold til låneavtalen. Da må selvfølgelig slike lån ikke benyttes dersom man allerede har problemer med å betale.

Problemet med den lave renta

Under finanskrisen i 2008 var styringsrenta oppe i hele 5,75%, før den falt ganske dramatisk ned til 1,25% i midten av 2009. Den gikk deretter opp litt igjen i 2010 og 2011, før den dalte helt ned til et halvt prosentpoeng i mars 2016.

Det vi kan lese av tallene fra Norges Bank er at vi har svingt mellom 1,75% og 0% frem til September 2021. Å ha en så lav styringsrente kan fort bli et problem dersom folk overbelåner seg.

Se for deg scenarioet: Man går i lokalbanken og blir tilbudt en rente på 2%. Så låner man maksimalt av hva man tåler. Begge voksne i husstanden er i full jobb, og man får «råd» til drømmehuset. Livet smiler til dere. Så, plutselig blir en av dere langtidssykemeldt, eller enda værre, man blir ufør. Da begynner man allerede å få problemer med å betale. I neste omgang blir styringsrenta hevet med et halvt poeng, og problemene begynner for alvor.

Refinansiering

Hvis vi tar en kikk på Google Trends, så ser vi at interessen for refinansiering var på topp i begynnelsen av August i år. Men det er ikke alltid like enkelt å få en bedre avtale med banken sin. Går man derimot igjennom en lånemegler, vil man nyte godt av at bankene konkurrerer seg i mellom om å få deg som lånekunde.

De viktigste grunnene til å refinansiere

  • Reduserte renter (Betydelig bedre vilkår ved å sammenligne ulike tilbud)
  • Gjeldskonsolidering (Samle smålån og kreditter i lag med boliglånet)
  • Øk kontantstrømmen (Frigjør kontanter til andre prosjekter)

Mange er bekymret for økonomien

Det er veldig mange som er bekymret for økonomien sin i dag. Ikke la økonomien ødelegge hverdagen din. «For Guds skyld, ikke vent!» sier Tor Bernhard Slaathaug, generalsekretær i Stiftelsen Rettferd til vi.no.

Altså, ikke la det gå for langt med tanke på å søke hjelp. Det er bedre å være føre var.

1,198FansLik
278FølgereFølg

Neste artikkel