Hva bør du ha i egenberedskap hjemme?

Når uforutsette hendelser inntreffer — som strømbrudd, ekstremvær, vannmangel eller andre kriser — er det viktig at du og din husstand er godt forberedt. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler at flest mulig er i stand til å klare seg selv i minst én uke uten hjelp. Her får du en guide til hva du bør ha hjemme og hvordan du bygger opp et godt beredskapslager.

Hvorfor egenberedskap?

Vi lever i et samfunn med mange tjenester som normalt fungerer likevel: strøm, vann, internett, handlemuligheter og transport. Når én eller flere av disse svikter, kan situasjonen raskt bli utfordrende. Ifølge myndighetene må nødetatene og kommunene prioritere de som ikke klarer seg selv, så jo flere som er forberedt, desto raskere kan hjelp nå fram der den trengs mest. Egenberedskap handler altså ikke bare om deg selv, men også om å avlaste fellesskapet.

Basisbehovene du bør dekke

Ved en krise er det særlig fem grunnleggende behov som bør være dekket: mat og drikke, varme og lys, informasjon og kommunikasjon, helse og hygiene, samt sikkerhet og dokumentasjon.

Mat og drikke

Ha nok rent drikkevann: en god tommelfingerregel er rundt 20 liter vann per person for én uke.
Matvarer som tåler lagring i romtemperatur og ikke nødvendigvis krever kjøling eller komplisert tilberedning: hermetikk, tørrvarer som linser/bønner, knekkebrød, havregryn.
Tenk over hvordan du kan tilberede mat uten strøm, for eksempel grill, stormkjøkken på gass eller lignende.
Husk også mat og vann til kjæledyr, dersom du har det.

Varme og lys

God tilgang til varme klær, pledd, dyner eller soveposer. Selv om været er mildt kan strømbrudd føre til rask nedkjøling.
Lys og alternativer når strømmen går: stearinlys, lommelykt/hodelykt (med batteri, sveiv eller solcelle), fyrstikker.
For de som har vedovn eller mulighet til annen oppvarming, ha ekstra ved, gass eller parafin som er beregnet for innendørs bruk – med hensyn til sikkerhet.

Informasjon og kommunikasjon

En radio (DAB-radio) som fungerer på batteri, sveiv eller solcelle. Å få beskjed fra myndighetene eller redningstjenesten via radio kan være kritisk.
Batterier til lommelykter og radio, ladet batteribank og mulighet for å lade mobil om mulig.
Papirliste med viktige telefonnummer (legevakt, nabo, familie, veterinær) – elektroniske løsninger kan svikte.

Helse, hygiene og sikkerhet

Førstehjelpsutstyr og nødvendige legemidler du er avhengig av.
Hygieneartikler: våtservietter, håndsprit, dopapir, bind/tamponer, bleier dersom aktuelt. God hygiene reduserer risikoen for sykdom i en krisesituasjon.
Kontanter i små valører – dersom betaling med kort eller mobil ikke virker.
For de som er under 40 år, gravide eller ammende: jodtabletter i tilfelle atomulykke. Disse skal kun tas dersom myndighetene ber om det.

Slik kommer du i gang

Opplevelsen av å bygge et fullt kriselager kan virke overveldende – derfor er det lurt å ta det i steg:

Kartlegg hva du allerede har: Gå gjennom hjemmet – frys, skap, hyller – og noter hva du allerede har som kan brukes i en krisesituasjon.
Start med det viktigste: Vann, varme og mat er de mest kritiske behovene. Fyll på disse før du glemmer det.
Bygg gradvis: Du trenger ikke kjøpe alt på én gang. Hver gang du handler, legg til én eller to ekstra ting som tåler lagring.
Oppdater og vedlikehold: Sjekk lageret minst én gang i året; bytt ut mat som nærmer seg utløpsdato, kontroller utstyr, lad opp batterier.
Tilpass til din husstand: Antall personer, eventuelt kjæledyr, spesielle medisinske behov eller klimaforhold der du bor kan påvirke hva som er riktig for deg.

Ekstra tips for Huslig.no-leseren

Oppbevar beredskapslageret så smart som mulig: gjerne samlet i en kasse, men det er også greit å ha ekstra varer «vanlig» i skapet som rulleres. Dette gjør at du unngår matsvinn og samtidig alltid har en reserve.
Gjør det til en vane å kjøpe litt mer enn du trenger ved vanlig handling – slik bygger du lageret naturlig.
Snakk med naboer og venner – kanskje dere kan gå sammen om noe utstyr (for eksempel grill eller stormkjøkken) som kan deles ved behov.
Sett deg inn i hva slags kriser som er realistiske i ditt område (for eksempel ekstremvær på Vestlandet) og tilpass lageret ditt deretter.

Oppsummering

Å ha god egenberedskap betyr å være rustet til å klare seg selv (og bidra til fellesskapet) når samfunnet svikter – om det er strøm, vann eller andre viktige tjenester. Ved å dekke de grunnleggende behovene for mat og drikke, varme og lys, informasjon, helse og hygiene, og sikkerhet, gir du deg selv og din husstand et langt bedre utgangspunkt. Start smått, bygg gradvis, og gjør det til en del av hverdagen – ikke bare en engangsinnsats.