Mange foreldre vil gi barna en god start på voksenlivet. Men visste du at hvordan du sparer kan få betydning for alt fra studiestøtte til skatteplikt – og til og med hvem som har rett til pengene?
Det er lett å tenke at det viktigste er å spare, men hvordan du gjør det kan ha stor betydning for fremtiden. Roger Lund Antonesen, konserndirektør for personmarked i SpareBank 1 Sør-Norge, advarer mot å spare i barnets navn uten å tenke deg godt om først.
– For de som har rom i økonomien, anbefaler vi å starte tidlig. Det kommer mange utgifter etter hvert – fra fritidsaktiviteter og konfirmasjon, til sertifikat og bolig, sier han.
Barnets navn eller foreldrenes?
Mange velger å spare i barnets navn. Men det kan føre til at barnet får mindre i stipend fra Lånekassen når det begynner å studere. Har de over 500 000 kroner i formue, blir deler av stipendet gjort om til lån.
– Hvis pengene står i foreldrenes navn, unngår man dette problemet, forklarer Antonesen.
En annen viktig faktor er kontrollen. Setter du pengene i barnets navn, får barnet disposisjonsrett når det fyller 18. Det betyr at de i praksis kan bruke pengene akkurat som de vil – også på en impulsiv ferietur fremfor boligkjøp.
– Mange foreldre liker å ha mulighet til å styre når og hvordan pengene skal brukes. Da er det tryggest å spare i sitt eget navn.
Statsforvalteren kan overta styringen
Hvis sparebeløpet i barnets navn overstiger 2G (omtrent 250 000 kroner), er det ikke du som forelder som har kontrollen lenger – det er Statsforvalteren.
– De passer på at pengene brukes til barnets beste, og ikke noe annet. For mange foreldre er dette en overraskelse, sier Antonesen.
Hva skjer ved skilsmisse eller dødsfall?
Det er også verdt å tenke på hva som skjer hvis livet tar en uventet vending. Ved skilsmisse eller dødsfall inngår pengene som står i foreldrenes navn i boet – og må fordeles mellom arvinger eller tidligere ektefeller.
– Har du spart i barnets navn, holdes midlene utenfor slike oppgjør. Det finnes løsninger, som gavebrev, men dette er noe mange glemmer å tenke på før det er for sent.
Hva med skatten?
Skattemessig har det lite å si hvor pengene står før barnet fyller 17 år – da er det uansett foreldrene som rapporterer formuen. Etter fylte 17, derimot, skatter barnet selv av pengene som står i deres navn.
– For formuesskattepliktige foreldre kan det faktisk lønne seg å overføre pengene til ungdommen, slik at de faller utenfor skatteplikten.
Rådet: Planlegg tidlig
– Det viktigste er å planlegge tidlig og sette seg inn i konsekvensene. Snakk gjerne med en økonomisk rådgiver før pengene overføres – og vurder å gjøre det gradvis over flere år, sier Antonesen.
Ordliste
- Skatt: Penger som betales til staten basert på inntekt, formue eller andre økonomiske aktiviteter.
- Skattemelding: Årlig rapport til skattemyndighetene som viser inntekter, utgifter, formue og gjeld.
- Formuesskatt: Skatt på nettoformue, som er verdien av alt du eier minus gjeld.
- Avkastning: Gevinst eller inntekt fra investeringer, for eksempel fra fond eller aksjer.
- Utdanningsstipend: Økonomisk støtte til utdanning som ikke trenger å betales tilbake.
- Studielån: Lån til utdanning som må betales tilbake etter endt studie.
- Disposisjonsrett: Rett til å bestemme over og bruke penger eller eiendeler.
- Statsforvalteren: Statens representant i fylket, som blant annet forvalter penger for mindreårige ved større beløp.
- G: Grunnbeløpet i folketrygden. I 2024 var dette 124 028 kr. 2G tilsvarer cirka 250 000 kr.
- Gavebrev: Dokument som bekrefter at en gave er gitt, og som kan regulere hvordan og når den skal brukes.