Noen tradisjoner vokser man ikke fra. For mange handler desember om nettopp det: små ritualer som binder sammen fortid og nåtid, barndom og voksenliv. Slik er det for 23-åringen som fortsatt får adventsgaver fra foreldrene sine, selv om hun har flyttet hjemmefra for lengst.
Hver søndag i advent henger det fortsatt en liten pakke på den broderte nissen mormoren sydde til hennes aller første jul. Da hun var liten, trodde hun at nissen kom om natten. Nå vet hun at det er foreldrene som står bak, men tradisjonen betyr like mye som før.
– Kommer nissen på besøk i år? spurte hun litt usikkert da hun var innom foreldrene dagen før første advent.
Gaven dukket opp, akkurat som den alltid har gjort.
Den lille ekstra omsorgen
I mange familier er gavegivning et varmt uttrykk for omsorg. Slik er det også i hennes. Hjemme hos foreldrene kan det stå en flaske god olivenolje på plassen hennes ved bordet, eller en pakke med hudpleieprodukter hun ikke ville prioritert selv.
Hun er langt fra alene om å få litt ekstra støtte hjemmefra. En undersøkelse gjort av Wilke for Sydbank i 2021 viser at 56 prosent av foreldre hjelper sine voksne barn økonomisk også etter at de har flyttet hjemmefra. Det kan være alt fra abonnementer til en matpose når man er på besøk.
Adventsgavene blir derfor mer enn bare små pakker. De fungerer som et lite pusterom i en verden hvor kravene til unge voksne ofte er høye. De minner henne om at det er lov å stå litt mellom barndom og voksenliv, og at overgangene ikke trenger å være brå.
Et generasjonsskifte i voksenlivet
I en artikkel fra DR sier Torben Bechmann Jensen, lektor ved Institutt for Psykologi ved Københavns Universitet:
– Det er uattraktivt å bli voksen. Det er ikke lenger et mål.
Mens tidligere generasjoner opplevde klare overganger inn i voksenlivet, glir mange unge i dag gradvis inn i det. Samtidig diskuteres det hvorvidt barn blir for tidlig voksne gjennom sosiale medier og press på utseende og prestasjon.
Den unge kvinnen opplever seg selv midt mellom to verdener. Hun er selvstendig nok til å stå på egne ben, men kjenner også på tryggheten i små tradisjoner som følger henne videre.
Når slutter det?
Etter å ha lurt litt for mye på om hun var for gammel til å motta adventsgaver, ringte hun til moren for å høre når tradisjonen egentlig stopper.
– Inntil det kanskje blir noen andre enn deg å skjemme bort, svarte moren fnisende.
En henvisning til fremtidige barnebarn, og et uttrykk for at tradisjoner får utvikle seg i takt med livene våre. Kanskje er det nettopp det som definerer voksenlivet: at man gradvis tar over noen av rollene man selv vokste opp med.
Foreløpig står hun midt i mellom. Ikke helt barn, ikke helt voksen. Og derfor har hun bestemt seg for å nyte adventsgavene litt lenger, uten dårlig samvittighet og uten å kjenne på om hun burde være noe annet enn hun er akkurat nå.