Ifølge svindelekspert Ragnhild Georgsen i Sparebanken Norge er dette en svindelmetode som har blitt både mer profesjonell og vanskeligere å avsløre. Og det som overrasker mange: Det er flest unge voksne som blir rammet.
Slik fungerer «trygg konto»-svindelen
Opplegget er ofte det samme: Du får beskjed om at noen forsøker å ta opp lån i ditt navn, eller at det er på vei en stor overføring ut av landet. For å «redde» pengene dine må du handle raskt. Svindleren bruker gjerne detaljer som navn, tjenestenummer og saksnummer for å virke troverdig, og samtalen kan vare lenge.
Målet er å få deg stresset, redd og lydig. Når pulsen går opp, blir det vanskeligere å tenke klart. Da er det lettere å gjøre akkurat det svindleren ber om: overføre penger selv.
«Det haster» er selve våpenet
I pressemeldingen deler banken eksempler fra kunder som har blitt lurt til å overføre store beløp. Svindlerne bruker ofte tidspress, «taushetsplikt» og trusler om konsekvenser for å få deg til å handle.
– De sa jeg hadde taushetsplikt, og at jeg måtte overføre pengene mine før klokka 15. Jeg var stressa og redd for å miste alt. – Kunde
Når du først har overført, er pengene i praksis borte. Og det er nettopp derfor denne metoden er så farlig: Du gjør jobben for svindlerne selv.
– Jeg fikk beskjed om å gjøre som de sa, hvis ikke ville det få konsekvenser. Jeg trodde jeg hjalp politiet. – Kunde
Svindlere kan også komme hjem til deg
Det stopper ikke med telefon. En variant som også øker i omfang, er såkalt «safehouse»-svindel: Svindlere som banker på døra, gjerne i uniform, og hevder de må «sikre» bankkort, mobil eller BankID.
Her er rådet fra Georgsen krystallklart:
– Du må aldri slippe noen inn. Ingen fra banken eller politiet kommer hjem til deg for å sikre bankkort, mobil eller BankID, sier hun.
Dette bør du gjøre hvis du mistenker svindel
Det viktigste rådet er egentlig enkelt: Legg på. Ikke forklar. Ikke diskuter. Ikke prøv å «finne ut av det» mens du er i samtalen.
Ring deretter banken din via nummeret du finner på bankens offisielle nettside (ikke nummeret som ringte deg). Har du allerede rukket å overføre penger, må du kontakte banken umiddelbart. Da kan de sperre kort og konto, og i noen tilfeller forsøke å spore pengene.
Slik beskytter du deg i hverdagen
Georgsens fem råd oppsummert handler om tre ting: stopp, sjekk, og ta kontrollen tilbake. Ingen seriøse aktører vil be deg overføre penger for å «sikre» dem. Det haster aldri så mye som svindleren hevder.
Forsøk å gjøre det til en vane hjemme også: Snakk med ungdommer, studenter og unge voksne om at denne svindelen finnes. Mange tror de er «for smarte» til å bli lurt – helt til de blir stresset av en troverdig historie.
Telefonen ringer. Nummeret ser ekte ut. I andre enden sitter en rolig, profesjonell stemme som utgir seg for å være fra politiet eller banken din. Og før du rekker å tenke deg om, kan du bli manipulert til å flytte pengene dine til en såkalt «trygg konto».
Ifølge svindelekspert Ragnhild Georgsen i Sparebanken Norge er dette en svindelmetode som har blitt både mer profesjonell og vanskeligere å avsløre. Og det som overrasker mange: Det er flest unge voksne som blir rammet.
Slik fungerer «trygg konto»-svindelen
Opplegget er ofte det samme: Du får beskjed om at noen forsøker å ta opp lån i ditt navn, eller at det er på vei en stor overføring ut av landet. For å «redde» pengene dine må du handle raskt. Svindleren bruker gjerne detaljer som navn, tjenestenummer og saksnummer for å virke troverdig, og samtalen kan vare lenge.
Målet er å få deg stresset, redd og lydig. Når pulsen går opp, blir det vanskeligere å tenke klart. Da er det lettere å gjøre akkurat det svindleren ber om: overføre penger selv.
«Det haster» er selve våpenet
I pressemeldingen deler banken eksempler fra kunder som har blitt lurt til å overføre store beløp. Svindlerne bruker ofte tidspress, «taushetsplikt» og trusler om konsekvenser for å få deg til å handle.
– De sa jeg hadde taushetsplikt, og at jeg måtte overføre pengene mine før klokka 15. Jeg var stressa og redd for å miste alt. – Kunde
Når du først har overført, er pengene i praksis borte. Og det er nettopp derfor denne metoden er så farlig: Du gjør jobben for svindlerne selv.
– Jeg fikk beskjed om å gjøre som de sa, hvis ikke ville det få konsekvenser. Jeg trodde jeg hjalp politiet. – Kunde
Svindlere kan også komme hjem til deg
Det stopper ikke med telefon. En variant som også øker i omfang, er såkalt «safehouse»-svindel: Svindlere som banker på døra, gjerne i uniform, og hevder de må «sikre» bankkort, mobil eller BankID.
Her er rådet fra Georgsen krystallklart:
– Du må aldri slippe noen inn. Ingen fra banken eller politiet kommer hjem til deg for å sikre bankkort, mobil eller BankID, sier hun.
Dette bør du gjøre hvis du mistenker svindel
Det viktigste rådet er egentlig enkelt: Legg på. Ikke forklar. Ikke diskuter. Ikke prøv å «finne ut av det» mens du er i samtalen.
Ring deretter banken din via nummeret du finner på bankens offisielle nettside (ikke nummeret som ringte deg). Har du allerede rukket å overføre penger, må du kontakte banken umiddelbart. Da kan de sperre kort og konto, og i noen tilfeller forsøke å spore pengene.
Slik beskytter du deg i hverdagen
Georgsens fem råd oppsummert handler om tre ting: stopp, sjekk, og ta kontrollen tilbake. Ingen seriøse aktører vil be deg overføre penger for å «sikre» dem. Det haster aldri så mye som svindleren hevder.
Forsøk å gjøre det til en vane hjemme også: Snakk med ungdommer, studenter og unge voksne om at denne svindelen finnes. Mange tror de er «for smarte» til å bli lurt – helt til de blir stresset av en troverdig historie.