Har du sett de nye matteoppgavene på melkekartongen? De kan redde både miljøet og lommeboka.
Matredder-matte er navnet på det nye tiltaket som skal pryde 12 millioner melkekartonger fra Q-Meieriene fremover. Bak idéen står Matematikksenteret ved NTNU – og målet er å gjøre noe så abstrakt som matsvinn helt konkret for både store og små.
– Når du ser regnestykkene på frokostbordet, blir matsvinn noe du kjenner på kroppen – og kan gjøre noe med, sier melkesjef Pål Rasmussen.
Med matredder-matte på Q-melka blir det enklere å forstå konsekvensene av å kaste mat. Melkesjef Pål Rasmussen fra Q-Meieriene og oppgaveprodusent Monica Rehaug fra Matematikksenteret er fornøyde med resultatet av samarbeidet. Glen Musk, Matematikksenteret, NTNU
Fra tall til handling
Vi nordmenn kaster over 450 000 tonn mat i året, ifølge Matvett. Det tilsvarer mat som kunne mettet en hel nasjon – og kostet husholdningene millioner. Men slike tall er ofte så store at vi ikke helt forstår dem.
– Med matte kan vi regne oss frem til hvor mye det faktisk koster å kaste ett brød, en matpakke eller et glass melk. Plutselig blir det veldig tydelig hvor store konsekvenser små handlinger kan ha, sier Monica Rehaug fra Matematikksenteret.
Matnyttig matte på melk
Oppgavene som nå trykkes på melkekartongene er laget for å engasjere både barn og voksne. Kanskje får du spørsmålet: «Hvor mye frukt går i søpla hjemme hos dere?» Eller: «Hvor mange matpakker kastes i løpet av et år?»
Formålet er ikke bare læring, men handling.
– Det beste er at vi kan gjøre en stor forskjell med små og enkle grep: se, lukt og smak – og husk at best før ikke betyr dårlig etter, sier Rasmussen.
En vinn-vinn-løsning
Samarbeidet mellom NTNU og Q-Meieriene viser at matte ikke bare er noe man trenger til prøver og karakterer – det kan faktisk redde mat, miljø og penger.
Og det starter ved frokostbordet. Med et glass melk og en liten dose matematikk.
