Nå starter den brutale dumpingsesongen – tusenvis av familiedyr etterlates hvert år

av Elisabeth

Kattunger funnet i grøfter, kaniner forlatt i bur – og hunder som aldri ble hentet hjem igjen. Nå advarer Dyrebeskyttelsen Norge om at den verste tiden for dyredumping er i gang.

Rundt påsketider begynner det. Eiere som ikke lenger orker eller har råd til å ta vare på dyrene sine, velger å dumpe dem. Katter og kaniner er blant de som rammes hardest, men også hunder og mer uvanlige kjæledyr som reptiler og smågnagere blir satt ut i naturen – overlatt til seg selv.

FIKK HJELP I: Kattungen Otis ble funnet alene ute i en grøft. Han var så liten at øynene hans en gang ikke var åpne. Med hjelp fra frivillige i Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Jæren har Otis i dag et godt liv i et nytt og trygt hjem. Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Jæren

I 2024 tok frivillige i Dyrebeskyttelsen Norge hånd om hele 4689 dyr. Blant dem var lille Otis, en kattunge som ble funnet hjelpeløs i en grøft – så liten at øynene hans ennå ikke var åpnet. Takket være frivillige fikk Otis en ny sjanse og bor nå trygt i sitt nye hjem.

ID-merking kunne reddet mange

Stortinget har nylig vedtatt en ny dyrevelferdsmelding som slår fast at hunder skal ID-merkes. Men andre familiedyr, som katt og kanin, er fortsatt utelatt.

Hvis Norge virkelig vil ha dyrevelferd i verdensklasse, må vi få på plass obligatorisk ID-merking av alle familiedyr, sier Åshild Roaldset, daglig leder og veterinær i Dyrebeskyttelsen Norge.

Hun mener dette vil gjøre det lettere å spore opp eierne, og samtidig ansvarliggjøre dem. Flere europeiske land, som England, Sverige og Spania, har allerede innført slike krav.

Frivillige redder det offentlig ikke rekker

Selv om Mattilsynet har ansvar for nødhjelp til eierløse dyr, er det i praksis frivillige som står i førstelinje. Og ressursene strekker ikke alltid til.

Staten må få kjenne på kroppen hva det faktisk koster å ikke ID-merke dyr, sier Roaldset. Hun oppfordrer folk til å ta dyr i nød til veterinær – det er nemlig din plikt. Og er dyret merket, kan eier kontaktes. Hvis ikke, trer statens ordning i kraft – inntil frivillige igjen tar over.

I 2024 brukte Dyrebeskyttelsen Norge over 20 millioner kroner på veterinærutgifter. Hele 4876 dyr ble ID-merket, og innsatsen ble gjort av rundt 3000 frivillige fordelt på 25 lokalavdelinger.

Dette kan DU gjøre

Ser du et hjelpeløst dyr? Da har du faktisk hjelpeplikt. Enten ved å ta dyret til veterinær, kontakte kommunen, Mattilsynet eller Dyrebeskyttelsen.

Dumping er ikke bare uansvarlig – det er dyreplageri.

Du liker nok disse