Når høsten kommer og folk trekker ut i skogen på jakt- eller sopptur, er det ikke bare myggen som er på jakt etter blod. Den flate, seige og kravlende hjortelusflua (Lipoptena cervi) gjør også sin årlige entré – og den trives spesielt godt i håret og under klærne våre.
Mange tror det er en slags flue som flyr på folk for moro skyld, men hjortelusflua er faktisk en blodsugende parasitt som til vanlig lever på hjortedyr som elg, hjort og rådyr.
Slik ser hjortelusflua ut
Hjortelusflua er bare rundt fem millimeter lang, men det kompakte, flate kroppen gjør den både rask og vanskelig å ta livet av. Den har kraftige klør som lar den klamre seg fast i pels – eller i hår og klær. Når den først har landet på en vert, kaster den vingene og blir værende der resten av livet.
Om høsten er den på sitt mest aktive, og mange opplever at den lander på dem mens de går tur i skogen. Fluene kan krabbe inn i hår, skjegg, klær og helt inn på huden. De fleste blir ikke stukket, men når det først skjer, kan stikket klø intenst i flere uker.
En hissig høstgjest
Hjortelusflua klekkes fra pupper på bakken fra august til oktober, og venter gjerne i busker og trær på at et dyr – eller et menneske – skal passere. Da flyr den rett mot målet og lander hardt. Når den først har festet seg, kaster den vingene og begynner å suge blod.
Etter første måltid blir bakkroppen hoven, og hunnen begynner å produsere larver – én av gangen – som fødes ferdig utviklet som pupper. Disse faller til bakken og klekker neste høst. Hver hunn kan få rundt 30 larver i løpet av et år.
Hvor finnes hjortelusflua?
I Norge ble hjortelusflua oppdaget for første gang i 1983, på en elg ved Halden. Siden har den spredd seg kraftig, og finnes i dag over store deler av Sørøst-Norge, Sørlandet og helt opp til Trøndelag. Den følger hjorteviltbestanden og trives best der det er tett skog og mange elg.
I 2024 ble den for første gang registrert så langt nord som Orkland i Trøndelag. Forskerne tror mildere klima og flere hjortedyr har bidratt til at den stadig flytter grensene sine nordover.
Stikker den mennesker?
Ja – men sjelden. Hjortelusflua foretrekker dyr, men kan bite mennesker ved en feiltakelse. Noen merker ikke stikket i det hele tatt, mens andre får røde, harde kuler som klør i ukesvis. I ekstreme tilfeller har kløen vart i måneder.
Flua kan suge menneskeblod, men klarer ikke å overleve lenge på mennesker. Det er heller ingen påvist risiko for alvorlig sykdom, selv om den i enkelte land har vært mistenkt for å kunne spre bakterier fra rådyr. I Norge er dette ikke bekreftet.
Hvordan beskytte seg
Det finnes ingen sikker måte å beskytte seg mot hjortelusflua på, men noen grep kan hjelpe:
- Bruk lyse klær, helst hvit jakke og caps – flua trekkes mot mørke farger som svart og rød.
- Unngå å gå rett inn i tett skog med mye elgaktivitet.
- Rist klær og børst håret etter tur i skogen.
- Plukk bort flua så fort du ser den – det er nesten umulig å klemme den i hjel, men du kan nappe den mellom fingrene og kaste den vekk.
Vanlige myggmidler hjelper lite. Hjortelusflua er både seig og motstandsdyktig mot det meste.
Et gammelt problem
Selv om den føles som et nytt fenomen for mange nordmenn, har hjortelusflua fulgt mennesker lenge. Den ble faktisk funnet på den 5200 år gamle ismannen «Ötzi», som ble oppdaget i Alpene i 1991. Analyser viste deler av flere hjortelusfluer blant dyrehårene i klærne hans.
Den gangen, som nå, hadde den trolig kommet fra skogsområdene i lavlandet – og fulgt med på turen opp mot fjellet.
LES OGSÅ: Norges største edderkopp flytter inn om høsten