For bare noen tiår siden kunne man høre den karakteristiske sangen fra hortulan i kulturlandskapet på Sør- og Østlandet. Nå står arten på terskelen til å forsvinne helt. For andre år på rad er det kun observert to hanner under trekket – og ingen tegn til at de finner en partner. Miljødirektoratet slår fast at hortulanen nå antas å være utdødd i Norge.
– Det er bekymringsfullt når en fugl som hortulan forsvinner. Det et tydelig signal om at leveområdene, og insektbestandene den lever av, er i stor endring. Dette kan skje med flere fuglearter framover, når vi ser at nedgangen i antall trekkfugler i Norge fortsetter, sier Hilde Singsaas, direktør for Miljødirektoratet.
Arten som en gang var vanlig – nå forsvunnet
Hortulanen er en spurvefugl nært beslektet med gulspurven, og den var tidligere et vanlig syn i åpne kulturlandskap med innslag av myr. Overvåkningen, som Statsforvalteren i Innlandet har stått for i flere år, viser en dyster utvikling. De to syngende hannene som ble registrert i år, sang uten respons.
Det er ikke vanskelig å finne årsakene. Siden 1950-tallet har store deler av hortulanens leveområder blitt borte etter hvert som jordbruket er blitt mer intensivt. Mange av de små lappene av landskap som arten var avhengig av, finnes ikke lenger. I tillegg er mattilgangen kraftig svekket som følge av færre insekter – et problem som rammer mange trekkfugler.
Trekkfuglene kommer tilbake i stadig mindre antall
Tendensen er landsdekkende. Den ferske årsrapporten for 2025 fra trekkfuglovervåkingen ved Jomfruland og Lista viser at stadig færre trekkfugler kommer tilbake om våren. Noen arter er nå så fåtallige at de i praksis returnerer som enkeltindivider uten mulighet til å finne en partner. Hortulanen er blitt et trist symbol på denne utviklingen.
Nedgangen ses også i Europa og langs trekkrutene mot Afrika, der mange av våre trekkfugler tilbringer vinteren. I en ny rapport fra den internasjonale vannfuglavtalen (AEWA) konkluderes det med at hele 40 prosent av artene i stor grad påvirkes av menneskelig aktivitet. Økt arealbruk, drenering av våtmarker og et landbruk som krever stadig mer jord, beskrives som viktige årsaker.
– Det er en alvorlig situasjon for trekkfuglene internasjonalt. Siden de trekker fra Norge, gjennom Europa og helt ned til Afrika, er vi helt avhengig av godt samarbeid på tvers av landegrenser for å hindre at situasjonen blir enda verre for trekkfuglene, sier Singsaas.
Våre våtmarker forsvinner – og fuglene med dem
Våtmarker har lenge vært blant Norges mest truede naturtyper. Drenering for jordbruk og nedbygging av myrområder har fjernet viktige leveområder for mange fuglearter, særlig arter som er avhengige av insekter. Hortulanen er en av fuglene som har lidd mest under denne utviklingen.
Figurer fra Statsforvalteren viser en dramatisk nedgang i territorielle hortulanhanner fra 2005 til 2025. Det som en gang var stabile bestander i Hedmark, er nå redusert til nesten ingenting.
Et varsel om hva som kan komme
At en liten fugl som hortulan forsvinner, kan virke som en bagatell – men forskerne kaller dette et varsel. En fugleart forsvinner sjelden alene. Når leveområder endres, er det ofte starten på en større økologisk endring. Insekter forsvinner, og fuglene som er avhengige av dem, følger etter.
For huseiere og naturinteresserte er dette en påminnelse om hvor viktig det er å ta vare på nærområdene – enten det handler om å unngå nedbygging av myrer, bevare gamle kulturlandskap eller la hagen være et sted der insekter faktisk kan leve.