Hver dag kastes enorme mengder fullt spiselig mat i Norden. For de fleste av oss skjer det uten at vi legger merke til det. For Andreas (43) har nettopp dette blitt et vendepunkt i livet. I over ti år har han og familien i stor grad levd av mat som ellers ville endt i søpla – ikke av nød, men av overbevisning.
Det startet tilfeldig. En kveld ble han med en venn som hentet mat fra butikkcontainere. Opplevelsen gjorde ham både overrasket og opprørt. Hyller fulle av varer som nylig hadde vært til salgs, lå nå klare for å bli destruert.
Et oppgjør med bruk-og-kast
For Andreas handlet det ikke bare om gratis mat, men om et system som ikke gir mening. Yoghurt som var én dag over datostempling. Frukt med små skjønnhetsfeil. Brød som var helt ferskt.
Gradvis begynte han å sette spørsmålstegn ved egne handlevaner. Hvor mye kjøpte han egentlig av gammel vane? Hvor mye ble kastet hjemme – helt unødvendig?
Svaret ble et bevisst valg om å redusere både forbruk og matsvinn. I dag dekker dumpstret mat det aller meste av familiens behov, og kun enkelte basisvarer må kjøpes innimellom.
En helt vanlig familiehverdag
Familien består av to voksne og to barn i skolealder. Hverdagen deres er på mange måter helt lik andres: jobb, skole, middag, lekser og fritid. Forskjellen ligger i hvor maten kommer fra.
– Det handler ikke om å spise “søppelmat”, men om å ta vare på ressurser som allerede finnes, har Andreas tidligere forklart i intervjuer.
Maten sorteres nøye, vaskes grundig og brukes raskt. Er det noe som lukter eller ser feil ut, går det rett i komposten.
Sparer både penger og miljø
Økonomisk har valget hatt stor effekt. Familien har regnet seg frem til at de sparer flere tusen kroner i måneden på matutgifter. Men for Andreas er miljøgevinsten viktigst.
Matsvinn står for en betydelig del av verdens klimagassutslipp. Når mat kastes, sløses det ikke bare med råvarer, men også med energi, vann og arbeid.
– Å bruke mat som allerede er produsert, er det mest bærekraftige valget vi kan ta, mener han.
Ikke alt tas med hjem
Selv med lang erfaring er det klare grenser. På varme sommerdager lar han kjøtt, fisk og kylling ligge. Om vinteren er risikoen mindre, men sunn fornuft går alltid først.
Oppvarming er også et viktig prinsipp. Mat som varmes godt opp, reduserer risikoen for bakterier betydelig.
Hva kan vi andre lære?
De færreste vil – eller bør – begynne å hente mat i containere. Men historien gir likevel noen viktige påminnelser:
Mange varer er fullt spiselige lenge etter «best før»-dato.
Lukt, smak og utseende er ofte bedre indikatorer enn tall på pakningen.
Planlegging og restemat kan spare både penger og miljø.
Kanskje handler det ikke om å gjøre det samme som Andreas – men om å bli litt mer bevisst på hva vi kaster, og hvorfor.
For i en tid der matprisene øker og miljøet presses, er det verdt å stille et enkelt spørsmål: Hvorfor kaster vi egentlig så mye?