Datodisken er for mange blitt et fast stopp i butikken. Her kan man gjøre gode kupp – og samtidig bidra til å redusere matsvinn. Men nå har det oppstått debatt etter at Rema 1000 flere steder har solgt varer med siste forbruksdag samme dag til kun 30 prosent rabatt.
Flere forbrukere reagerer og mener det rett og slett er for lite.
– Det er ikke bra nok, har vært blant tilbakemeldingene. Mange mener at varer som må spises eller fryses samme dag burde vært satt ned med minst 50 prosent for å være attraktive.
Når rabatten avgjør om maten blir spist
Utfordringen er enkel: En biff eller en pakke egg som går ut samme dag, krever handling her og nå. Enten må du lage middagen umiddelbart – eller ha plass i fryseren.
For mange er 30 prosent ikke nok til å endre planene.
Kritikken handler ikke bare om privatøkonomi, men også om Norges mål om å halvere matsvinnet innen 2030. Hvis rabatten er for lav til at varen blir kjøpt, risikerer man at den i stedet havner i søpla.
Flere miljø- og forbrukerstemmer har derfor stilt spørsmål ved om 30 prosent faktisk monner når det gjelder varer med «siste forbruksdag».
Siste forbruksdag er noe annet enn «best før»
Det er viktig å skille mellom merkingen.
«Best før» betyr ofte at maten kan spises lenge etter datoen, så lenge den lukter og smaker normalt. Dette gjelder for eksempel yoghurt og egg.
«Siste forbruksdag» brukes på lett bedervelige varer som kjøtt og fersk fisk. Disse bør ikke spises etter datoen. Dermed blir tidsvinduet svært kort – og mange mener rabatten bør gjenspeile risikoen og fleksibiliteten som kreves av forbrukeren.
Slik kan du utnytte datovarer smartere
Uansett hvilken prosent butikken velger, finnes det grep som gjør det lettere å redde maten:
• Sjekk datodisken først og planlegg middagen deretter.
• Sørg for å ha plass i fryseren – kjøtt kan fryses samme dag det går ut.
• Ikke la deg friste av «billig» mat du egentlig ikke trenger.
• Stol på sansene dine når det gjelder «best før»-varer.
En større diskusjon
Datodisk-debatten viser at mange forbrukere ønsker mer forutsigbarhet og tydeligere rabattnivåer. Enkelte konkurrenter opererer med faste prosenter på 40 eller 50, mens andre – som Rema – varierer fra 20 til 70 prosent, avhengig av vare og butikk.
Spørsmålet mange nå stiller seg er derfor:
Er 30 prosent nok til å redde maten – eller må det kraftigere lut til for at vi faktisk skal nå målet om mindre matsvinn?